Det store påskemysteriet

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
            (Foto: Ove Magne Ribsskog)

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.Foto: Ove Magne Ribsskog

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Et like sikkert vårtegn som lamming, våronn og lysere dager, er at regjeringspartiene kommer ut av kontorene sine og forteller at alt går så mye bedre i norsk landbruk under deres ledelse.

I Norge har vi landbruk over hele landet. Det er ikke en selvfølge. Det ligger langsiktige, politiske ordninger til grunn for at vi produserer mat på små og mellomstore gårdsbruk, i ulike klimasoner, på jordstykker som er både bratte og vanskelig tilgjengelige, fra lengst nord i Finnmark til helt sør i Agder. Da regjeringa før jul la fram jordbruksmeldinga si, foreslo de politikk som bygger ned og endrer det landbruket de selv skryter av.

Årets store påskemysterium er hvordan regjeringa kan hevde å stå bak en suksess som skyldes godt vær, gode avlinger og en politikk de selv prøver å avvikle. Et annet mysterium er hvordan den samme regjeringa skal få det til å gå enda bedre i norsk landbruk uten de ordningene som ligger til grunn for at vi har det landbruket vi har i Norge.

Landbruk er ei biologisk næring som trenger langsiktige rammevilkår. Bonden må være sikra avsetning av råvaren, til samme pris, uansett hvor han eller hun bor og uavhengig av situasjonen i markedet. Dette sikres gjennom markedsordningene, ordninger regjeringa ønsker å fjerne. Det tar omtrent tre år fra kalven blir født til bonden kan selge kjøttet fra det samme dyret. Kornavlingene kan svinge med 40 prosent fra ett år til neste, og det er stor variasjon på kvaliteten.  Mens 2014 var et fantastisk år for norsk kornproduksjon, var 2013 det dårligste kornåret på 37 år. Det skyldes ikke regjeringsskiftet høsten 2013, men de store variasjonene i været.

Men det er ikke flertall for regjeringas landbrukspolitikk. Like før påske leverte næringskomiteen på Stortinget sin innstilling til jordbruksmelding. Der har de aller fleste av regjeringas forslag blitt stoppa. Det er en god nyhet for norsk landbruk, men også for alle andre som ønsker å spise kvalitetsmat fra norske gårdsbruk, som ønsker levende bygder, åpne landskap og de 90.000 arbeidsplassene i norsk matvareindustri.

Norsk landbruk har alltid utvikla seg, og det skal vi fortsatt gjøre. Vi ønsker hele tida å gjøre ting litt bedre, enten det er på jordet, i fjøset eller på traktoren. Målet er alltid å produsere mat av høy kvalitet. For å greie det, trenger vi forutsigbare ordninger i ryggen. Det er en sikkerhet for oss bønder som gjør det mulig å bli enda bedre på det vi driver med.

Påska er ei tid for store mirakler. Når regjeringa tar æren for de gode avlingene, framstår det også som et mirakel. Man kan utrette mye med regjeringsmakt, men man endrer ikke været. Å beholde de politiske verktøyene som sørger for at vi har landbruk i hele landet, er et langt sikrere virkemiddel for å utvikle norsk landbruk videre.

Mer å lese på Namdalsavisa: