Landbrukets framtid i Ytre Namdal viktigere enn hvor kommunesenteret skal ligge:

Vil vi ha ordførerne med oss?

Lars Kirkeby-Garstad, leder i Ytre Namdal produsentlag
            (Foto: Birger Aarmo)

Lars Kirkeby-Garstad, leder i Ytre Namdal produsentlagFoto: Birger Aarmo

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Dette er vel og bra, men poenget mitt blir at ikke alle kan bli nisjeprodusenter.

Flere nyheter

Kveli, Rånes og Bremseth legger ut på ny turne

– Vårt beste show til nå

Butikkene i Indre Namdal med skikkelige ansiktsløftninger

– Vi må bare ta oss råd til ei oppgradering

Etter flere år med nedgang opplever alpinsporten vind i seilene

Stian i front for opptur

Jeg har med bakgrunn fra flere perioder i kommunestyret og formannskap i Vikna, fylkeskommunen, interkommunale selskap samt tillitsverv i flere landbrukssamvirkeorganisasjoner opparbeidet en god kunnskap om samfunnsutviklingen i Vikna spesielt, men også Ytre Namdal og ikke minst har mitt virke som leder i Ytre Namdal produsentlag (som favner melkeprodusentene i de fire kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna), gitt meg innblikk i situasjonen for melkeprodusentene i de fire kommunene. Ytre Namdal produsentlag har 166 medlemmer (melkeprodusenter) og leverer hvert år ca. 25 millioner melk fra distriktet.

I TINE-sammenheng er vi ett av de største produsentlagene i Norge og vi deltar hvert år på TINEs årsmøte med to utsendinger.

Ytre Namdal og Bindal står foran en svært spennende tid hva angår utviklingen for melkeprodusentene og landbruket generelt. I likhet med landet for øvrig er vi de siste 15 årene blitt over 40 prosent færre melkeprodusenter, men melkevolumet er opprettholdt eller økt noen få prosent området sett under ett.

Innenfor området foregår utviklingen svært ulikt og det er store spenninger knyttet til hvorvidt landbruket fortsatt vil være en bærebjelke i alle de fire kommunene. Mye positivt skjer ved at bønder investerer, tar i bruk ny teknologi og forbereder seg på at deres gård skal overleveres neste generasjon som en moderne bedrift. Flere bygder utmerker seg i nesten alle de fire kommunene med stor lyst til å møte framtida gjennom å tilpasse seg sentrale krav til dyrevelferd samtidig som det monteres melkerobot.

I Norge i dag så produseres nær 60 prosent av all melk i båsfjøs og i likhet med landet for øvrig står Ytre Namdal foran et gigantisk løft for å møte fremtiden.

Med bakgrunn i denne situasjonene er det for det første veldig viktig at hver enkelt bonde gjør beslutninger på egen gård, enten det dreier seg om avvikling eller utvikling. Mitt store ønske er selvsagt utvikling da jeg har stor tro på at samfunnet, forbrukerne og øvrig næringsliv har stor interesse i at landbruket møter fremtiden med framtidstro. Og det er her jeg mener våre folkevalgte har et meget stort ansvar i å arbeide for lokalt landbruk. Fokuset har imidlertid i flere år dreid seg om for eller mot storkommune og rett til å bestå som egen kommune.

Jeg ønsker i denne sammenhengen å peke på de sentrale utfordringene som landbruket står overfor i vårt eget distrikt og at det er avgjørende at våre folkevalgte, særlig ordførerne, går foran og synliggjør mulighetene, gjennomslagskraften utad overfor sentrale beslutningsmyndigheter og ikke minst at landbruket i Ytre Namdal og Bindal betyr noe! Fokuset har lenge nok dreid seg om hvorvidt Leka skal bestå som egen kommune, om kommunehuset skal ligge på Kolvereid eller Rørvik.

Landbruket trenger politikere som tenker lengre fram og som vil utnytte ringvirkningene av et landbruk som satser tradisjonelt på de tunge produksjonene som melk og kjøtt. I politiske kretser har det ofte vært populært å stimulere til tilleggsnæringer og nisjeproduksjoner.

Dette er vel og bra, men poenget mitt blir at ikke alle kan bli nisjeprodusenter. Vi trenger at det satses kraftig på å styrke grunnlaget for volumproduksjon av melk og kjøtt.

Gjennom en slik satsing favner vi bredere og det har like mye å si for alle deler av en ny storkommune, enten du kommer fra Gutvik, Terråk, Lauga eller Valøya.

Landbruket i Ytre Namdal og Bindal kan være en positiv, felles sak å arbeide for i en ny storkommune. Utfordringene er like uansett hvor du beveger deg innenfor kommunens grenser. De samme virkemidlene kan brukes.

Det handler om at våre politikere bruker landbruksnæringen som en politisk mulighet i sitt arbeid for å forberede Ytre Namdal og Bindal på fremtiden.

Landbruket trenger politikere som har en klar og tydelig røst utad om at landbruket er viktig for distriktet og i den sammenhengen blir spørsmålet om Kolvereid eller Rørvik som kommunesenter eller hvorvidt Leka skal bestå som egen kommune, et spill hvor man kaster bort ressurser på spørsmål som betyr mindre for alle de samfunn rundt omkring som er avhengig av at landbruket lever videre.

Så kjære, ordfører Per Helge, Britt, Steinar og Amund, landbruket trenger dere.

Vil dere satse på oss?

Mer å lese på Namdalsavisa: