Nei til lakseoppdrett ved Gyltnesset

Truer laksefiske Namsen

Fare Naturvernforbundet er klar i sin tale. Marine Harvests planer for oppdrett ved Gyltnesset vil ha store økologiske konsekvenser for anadrom laksefisk, rekefelt og gyteområder for annen fisk. På sikt kan evetuelle sykdommer true laksefiske i Namsen.
            (Foto: Tor Ivar Viken)

Fare Naturvernforbundet er klar i sin tale. Marine Harvests planer for oppdrett ved Gyltnesset vil ha store økologiske konsekvenser for anadrom laksefisk, rekefelt og gyteområder for annen fisk. På sikt kan evetuelle sykdommer true laksefiske i Namsen.Foto: Tor Ivar Viken

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Innspill

Marine Harvests planer for oppdrett ved Gyltnesset vil ha store økologiske konsekvenser for anadrom laksefisk, rekefelt og gyteområder for annen fisk. Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag går derfor sterkt mot disse planene i vår høringsuttalelse til Fosnes kommune.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har påvist at tilstanden til villaksbestandene er svært dårlig, mye på grunn av lakselus og genetisk utvanning av stammene fra rømt oppdrettslaks. Det totale innsiget av villaks fra havet til norske elver er mer enn halvert siden 1983. Redusert overlevelse i sjøen må ta en stor del av skylda, og påvirkning fra lakseoppdrett er trolig en viktig årsak til dette.

Den planlagte lokaliteten ligger svært nær utløpet av Salsvassdraget, som er spesielt hardt rammet av oppdrettsnæringens negative miljøeffekter. Her har Miljødirektoratet klassifisert bestandstilstanden som «svært dårlig» på grunn av en stor andel oppdrettslaks som går opp i elva. Naturvernforbundet mener at man ikke må etablere nye oppdretts- anlegg i umiddelbar nærhet av vassdraget før situasjonen for villaksbestanden er klart forbedret. Også bestands- tilstanden til sjøørreten i dette vassdraget er beskrevet som «hensynskrevende og den største risikofaktoren for arten er sårbarhet for lakselus.

Namsenvassdraget er Trøndelags viktigste laksevassdrag, og det er i relativt god forfatning. Dette er fordi det er gode naturgitte forhold i elva – det er gode gyteforhold og lang lakse- førende strekning, men det er også fordi laksens direkte vandringsrute ut i havet ved fjordåpningen er relativt forskånet fra oppdrettsanlegg. Slik må det fortsette hvis den gode bestandsstatusen for laks i Namsen skal opprettholdes.

Selve vandringsruta for laks ut av fjorden er for tiden under kartlegging, og det er derfor svært negativt å gi tillatelse til nye oppdrettsanlegg før dette viktige kunnskapsgrunnlaget foreligger. Når man vurderer saken etter føre-var-prinsippet så bør man ta høyde for at oppdrett ved Gyltneset vil kunne skape en lusebarriere for utvandrende laks fra begge vassdragene, særlig smolt er sårbar for et høyt lusepress.

Lakselussituasjonen har hittil i år variert, men det er seks lokaliteter i Namdal med pålegg fra mattilsynet om redusert produksjon på grunn av vedvarende høye lusetall.

I Gyltfjorden er det fiskefelt for reker og gytefelt for kysttorsk og lysing som blir direkte berørte av tiltaket.

Det er godt dokumentert at avlusingsmedikamenter er svært dødelige for reker og andre krepsdyr, noe som underbygges av at lokale rekefiskere har varslet at rekene har forsvunnet fra fjordene, og at de ser det i sammenheng med flere og flere oppdretts- etableringer.

Undersøkelser tyder på at kysttorsk og andre fiskeslag som gyter langs kysten skyr områder med oppdrettslaks, og når arten har en vedvarende dårlig bestandsstatus grunnet dårlig rekruttering bør sårbare gyteområder bevares frie for nye oppdrettslokaliteter.

Mer å lese på Namdalsavisa: