Byråkratisering skaper ufrie lærere og utydelig skole med lite læring

Begeistringen kan seire

Illustrasjonsliste

Illustrasjonsliste

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Innspill

For fire uker siden hadde jeg besøk av en studiekamerat fra lærerutdanning på 1970-tallet

Jeg husker min studiekamerat fra diskusjoner blant annet om hvilke krav som bør stilles til den gode lærer. Han hevdet at den viktigste egenskapen til en lærer, ved siden av faglige krav, bør være humor. I min egen 28-årige yrkespraksis fra grunnskolen har jeg ofte sett hvor viktig god humor i undervisning er for at god læring skal oppstå.

Studietida ble brukt til å søke kunnskaper om hvordan vi skulle bidra til å realisere skolens formålsparagraf best mulig for flest mulig. Hvordan skulle vi arbeide i en skole der elevene skulle bli ”Gagns menneske i heim og samfunn”.

Vi leste Freire´s «de undertryktes pedagogikk», vi leste Freinet om «arbeidsskolepedagogikk», vi leste Skjervheim og Frankfurter-skolen om kritisk teori og vi leste Basil Bernstein om «Elaborated and restricted code».

Vi leste didaktikk – men vi leste ikke rigide undervisningsopplegg eller reine metodiske opplegg!

Vi var ivrige til å ta fatt og vi var overbeviste om at vi skulle bidra til den gode skole.

Da vi, etter 40 år, møttes for fire uker siden, lurte vi på hvordan det hadde gått med oss. Selv forlot jeg skoleverket i 2003 og har de siste åtte årene arbeidet i en arbeidsmarkedsbedrift. Der har jeg sett mange unge komme fra et 13-årig skoleløp med vansker til å etablere et selvstendig voksenliv. Mange unge i dag opplever ikke at de er «gagns menneske».

Min venn hadde etter 20 år og gått over til å arbeide i videregående skole og i Høyskole fram til oppnådd pensjonsalder. Som lokallagsleder i Lærerlaget på 1980-tall hadde han vært ansvarlig for å utarbeide – og gjennomføre – et pionerprosjekt om fast kontortid for lærere. Dette pionerprosjektet førte til at lærerne avtalemessig fikk bundet økt samarbeidstid for dermed å kunne gi en forbedret undervisning.

Vi var ganske enige. Lærerens tid er gradvis blitt «okkupert» av byråkratiet der møter, rapporter og styring tar tida fra skolens kjernevirksomhet – undervisning, læring og møte med elevene. Sammen med denne økte byråkratiseringen skjedde det en mistenkeliggjøring av at lærere er «unnasluntrere» som både må kontrolleres og styres med opplegg. For byråkratiet blir dermed tiltro til metoden viktigere enn tiltro til læreren.

Innspill Kåre Aalberg.Foto: Jonas Olsen

 

Metodetvang utviklet seg (og utvikler seg) gradvis og sprer om seg – enten dette gjelder leseopplæring, matematikkundervisning eller «flere byer i Belgia2. Og det ideologiske grunnlaget er «Balansert Målstyring» utviklet fra New Public Management. Koblet sammen med ressursbruk definert ut fra «Kostratall» (Statistisk analysetall som sammenligner bevilgede penger pr. innbygger til ulike tjenester i kommunene) blir det en kultur som definerer minimumstjenester som godt nok.

Som lærere skulle vi bidra til en best mulig skole der danning var minst like viktig som utdanning.

Læreren bør gå sammen med elevene. Og da kan en beklage at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene på 1990-tallet ikke ble enige om en avtale om kompensasjon for lærernes deltakelse sammen med elevene i feiringen på nasjonaldagen.

Etter min mening må tilliten til lærerne etableres på nytt. Målstyring må erstattes med en Verdi- og Tillitsstyring der skolene får økt frihet. Frihet til å bidra til «Gagns menneske i heim og samfunn». Den totale menneskelige ressursen som er på hver enkelt skole må settes inn til det skolen selv definerer som viktigst i tråd med skolens definerte formål.

Selv tror jeg da en skaper en skole med begeistring. Lærere med begeistring både for barn, for undervisning og for læreryrket.

Denne begeistringen utstrålte Hanan Abdelrahman da hun etter å ha blitt kåret til Norges beste mattelærer gjestet Lindmo på NRK.

Med en stor latter forklarte hun at å finne matematikk-løsninger kan være bedre enn orgasme.

Denne begeistringen utstrålte også Lina Axelsson Kihlblom (rektor ved Ronnaskolan i Sødertelje) da hun gjestet Skavlan 25. september 2015.

Det innslaget ser du her!

Begge intervjuene – på hver sin måte – understreker at god undervisning er et samspill mellom mennesker som bygger på tillit og humor i relasjonen lærer/elev. Dette igjen forutsetter at læreren har frihet til å bygge sin egen undervisning.

God undervisning skjer når læreren «improviserer» og spiller ut sitt kunnskapsrepertoar tilpasset elevenes forutsetninger og slik sikre størst mulig læring for flest mulig elever. Etter min mening står dette i motsetning til overdreven byråkratisering og detaljstyring gjennom metodetvang.

Dette var tanker ut fra et besøk fra en studiekamerat og et tilbakeblikk på eget arbeidsliv.

Mer å lese på Namdalsavisa: