Pasientenes trygghet og tilgjengelighet for helsetjenester

Unødig helsekrangel

Bilde:
            (Foto: Bjørn Tore Ness)

Bilde:Foto: Bjørn Tore Ness

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Målet med helsetjenestene er pasientbehandling - alt annet er virkemidler for å nå dette målet.

I sommer har det på nytt blusset opp en avisdebatt om forholdet mellom de to utmerkede sykehusene i Helse Nord-Trøndelag HF.

Jeg har ikke lest innleggene med stor nøyaktighet, men jeg registrerer at det fortsatt en noen faglige uenighet om hva som er rett satsing, geografiske utfordringer, fordeling av ressurser og funksjoner.


Styreleder Moen om sykehusdebatten

Et felles tilbud - to gode sykehus

Innspill

 

Det er selvsagt meget viktig at rett og forskningsbasert kompetanse er til stede når pasienter skal utredes og behandles. Det er imidlertid ikke nødvendig at det skapes unødvendig uenighet mellom fagprofesjoner om hvilket sykehus som prioriteres framfor det andre når det gjelder organisering og fordeling. Når uenighet og gamle stridigheter presenteres i avisinnlegg skaper dette usikkerhet om pasientene skal kunne føle trygghet for å få de nødvendige helsetjenestene.

Vi pasienter er opptatt av at vi skal ha rett behandling til rett tid uansett hvor vi bor i fylket.

Vi har to utmerkede sykehus i Nord-Trøndelag og vi må alle bidra til å framsnakke det som er bra, men selvsagt gripe tak i det som ikke er godt nok. Men vi må huske at det er styrene som skal styre - faggruppene skal bidrag med kunnskap slik at de rette vedtak blir gjort.

For oss innbyggere i Nord-Trøndelag er det tre sykehus vi er hundre prosent avhengige av - i tillegg til sykehuset Namsos og sykehuset Levanger er dette ST Olavs Hospital i Trondheim. Etter det jeg kjenner til foregår det - for det meste - et utmerket samarbeid mellom disse sykehusene slik at pasientene kan oppleve gode pasientforløp og helhetlige helsetjenester. I tillegg samhandles det godt med kommunehelsetjenester og fastleger, men alt kan bli bedre. I dette bildet er det trist å oppleve at fagfolk strides om ressurser og fordelinger.


 

Målet med helsetjenestene er pasientbehandling - alt annet er virkemidler for å nå dette målet. For å si det med Olav Duun «Du er som roaren, han òg sitt og snur seg galne vegen - kan du ikkje heller sjå fram!». Vi må se framover. Den demografiske utviklinga i Nord-Trøndelag viser klart at gjennomsnittsalderen på innbyggerne i alle kommunene vil gå strekt oppover i årene framover. Dette vil bety at kommunehelsetjenestene får langt flere gamle å måtte ta omsorg for når «etterkrigsgenerasjonen» begynner å etterspørre helsetjenester.

Kommunehelsetjenestene og spesialisthelsetjenestene må utvikle helsetjenester i fellesskap slik det gjøres ved de distriktsmedisinske sentrene (DMS) i Steinkjer og Stjørdal. Slike sentre må utvikles også på Innherred og i Namdalen i samarbeid og samlokalisert med sykehusene. I Ytre Namdal bør det være mulig å etablere et DMS der hvor det nedlagte distrikts psykiatriske senter (DPS) var lokalisert.

Mer en 50 prosent av alle pasienter i spesialisthelsetjenesten har flere enn en lidelse eller diagnose. Det er vel grunn til å anta at dette er pasienter med kroniske lidelser, omfattende funksjonsnedsettelser og personer som har levd et langt liv. Spesialisthelsetjenesten har en tendens til å sortere pasientene etter enkeltdiagnoser og da ramler helheten bort eller andre diagnoser blir ikke fulgt opp.


 

Fastlegene kan og må se helheten og være «navet» for pasienter med flere diagnoser. Samfunnet må satse tid og ressurser på ordningen for fastlegene slik at de kan bli gode samarbeidspartnere for pasienter og pårørende når vegen inn i spesialisthelsetjenesten skal stakes ut for hver enkelt. Kanskje bør fastlegene være en del av spesialisthelsetjenesten.

Det vi ikke trenger er diskusjoner om organisering og fordeling. Det som trengs er samarbeid og koordinering av helsetjenester til pasientenes beste i alle deler i Nord-Trøndelag. Det er nok slik som ordtaket beskriver at - «Enhver synes at hans sykdom er den mest interessante» - slik er det vel også blant faggrupper.


Ressursfordelingen i Helse Nord-Trøndelag

PR-kåte overleger eller varsko om noe galt?

 
Mer å lese på Namdalsavisa: