Om villaks, kommunal forvaltning og omkamper

Vi forventer at disse instansene tar våre forpliktelser overfor den atlantiske villaksen på alvor, og avslår søknaden/nekter tillatelser inntil nødvendig og tilstrekkelig kunnskap foreligger, skriver Namsenvassdraget elveierlag. ILLUSTRASJONSFOTO
(Foto: Birger Aarmo)

Vi forventer at disse instansene tar våre forpliktelser overfor den atlantiske villaksen på alvor, og avslår søknaden/nekter tillatelser inntil nødvendig og tilstrekkelig kunnskap foreligger, skriver Namsenvassdraget elveierlag. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Birger Aarmo

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
LESERINNLEGG

9. mai i år behandlet formannskapet i Fosnes søknad fra Marine Harvest Norway AS om konsesjon for å etablere en ny lokalitet ved Gyltneset i Fosnes kommune. I saksframlegget kommer det fram at saker i områder som i arealplanen er avklart rene akvakulturområder eller kombinasjonsområder for akvakultur, avgjøres etter delegasjon fra rådmannen. Øvrige saker avgjøres av Formannskapet. I denne saken har ordfører bedt om behandling i Formannskapet.
I saken framgår det at det kom inn flere uttalelser innen høringsfristens utløp, hvorav samtlige utrykte bekymring eller motstand mot det planlagte anlegget. Både Namsenvassdraget elveierlag, Lakseutvalget for Namsenvassdraget, Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Nord-Trøndelag Jeger- og fiskeforening og Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag, påpekte faren for økt påslag av lakselus på villaks og sjøørret, økt genetisk forurensing fra rømt oppdrettslaks og risiko for økt sykdomssmitte på villaks og sjøørret. Til tross for disse uttalelsene, var Plan- og utviklingssjefens innstilling i saken at Fosnes kommune burde anbefale at Marine Harvest fikk godkjent en ny lokalitet ved Gyltneset.

 

Vi ble derfor svært positivt overrasket, da det ble klart at et medlem i formannskapet hadde fremmet forslag om å ikke anbefale konsesjon for en ny lokalitet ved Gyltneset, bl.a. med bakgrunn i manglende kunnskapsgrunnlag om konsekvensene av et eventuelt oppdrettsanlegg i området utenfor Namsenfjorden, og et ønske om å være føre-var med tanke på å ivareta de to lakseførende vassdragene i området. Dette forslaget ble vedtatt med 4 stemmer mot ordførerens ene stemme.
I styret i Namsenvassdraget elveierlag snakket vi om at det står respekt av politikere som taler miljøets sak, når næringsinteresser presser på for å få mer plass, samtidig som det er utsikter til nye arbeidsplasser og økte inntekter til kommunen.

Skuffelsen ble imidlertid desto større, da vi 27. juni, kunne lese i Namdalsavisa at ordføreren, til tross for at han selv hadde bedt om at saken skulle behandles i formannskapet, og til tross for et overbevisende flertall for vedtaket som ble fattet der, valgte å sende saken til kommunestyret, der formannskapets vedtak ble opphevet og saken ble behandlet på nytt uten innstilling til vedtak. Denne gangen ble utfallet, etter forslag fra Felleslista SP/Krf, at Fosnes kommune anbefaler at Marine Harvest as får godkjent ny lokalitet for oppdrett av laks og sjøørret ved Gyltneset. Forslaget fikk 11 mot 2 stemmer.

I intervjuet i Namdalsavisa, begrunner ordføreren beslutningen om å sende saken til kommunestyret med at det var en del diskusjon og uklarheter rundt faktagrunnlaget da den ble behandlet i formannskapet, og også noen formuleringer som åpnet for tolkning.
Vi har lest saksframlegget som var grunnlaget for behandling og vedtak i formannskapet 9. mai og saksframlegget som lå til grunn for behandlingen i kommunestyret 29. juni. Saksfremleggene er helt identiske, med unntak av det i siste saksframlegg er tatt med opplysninger om vedtaket som ble gjort i formannskapet. Altså; ingen nye opplysninger, ingen oppklaringer rundt faktagrunnlag eller presisering av uklare formuleringer. Man kan bare spekulere i hva som ligger bak ønsket om å ta saken opp på nytt. For oss framstår dette ikke som noe annet enn en omkamp.

Nå skal det sies at politikerne i Fosnes er i sin fulle rett, når de opphever formannskapets vedtak og behandler saken på nytt i kommunestyret, men vi tillater oss likevel å kommentere at vi synes saksgangen er noe spesiell, og vi konstaterer med skuffelse at villaksens og sjøørretens ve og vel, nok en gang har tapt til fordel for store næringsinteresser og forventningene om nye arbeidsplasser og økte offentlige inntekter.

Vi tillater oss også å kommentere noen av påstandene som kommer fram i saksframlegget som er lagt fram for både formannskap og kommunestyre.
Til uttalelsene om manglende kunnskap, samt fare for økt påslag av lakselus og spredning av sykdommer til villaks og sjøørret, er svaret at saksbehandler tolker Mattilsynets uttalelse under tilsvarende dispensasjonssak ved Stamnesset ytterst i Raudsunda i 2015-2016 dithen at dette kan ivaretas med gode rutiner og stor aktsomhet. Dette er veterinærfaglig kompetanse og må anses å være tilstrekkelig kunnskap på området.
For det første, finner vi det merkelig å overføre gyldigheten av en uttalelse som gjelder en annen lokalitet, til også å gjelde denne saken. Og for det andre, og med all respekt for Mattilsynets kunnskap, mener vi at denne uttalelsen, om den så også skulle gjelde for Gyltneset, ikke er den tilstrekkelige kunnskapen vi etterspør. Vi vet lite om smoltens og vinterstøingens vandringsruter ut Namsfjorden, og vi har derfor i vår høringsuttalelse skrevet at det planlagte forskningsprosjektet, som vil kartlegge smoltens og støingens vandringsruter ut fra Namsenvassdraget og gjennom Namsfjorden, må gjennomføres før man eventuelt anbefaler og gir tillatelser til nye lokaliteter av oppdrettsanlegg i Namsfjorden. Da vil nye etableringer av oppdrettsanlegg kunne lokaliseres til områder der faren for skade på de ville laksebestandene er minst mulig, dersom det viser seg at slike områder finnes.

I vår uttalelse har vi også påpekt Norges forpliktelser gjennom bl.a. St.prp. nr. 32 av 2006-2007, der det framgår at Den internasjonale føre-var-tilnærmingen i lakseforvaltningen skal legges til grunn av alle involverte sektorer. Når man i saksframlegget viser til Havforskningsinstituttets rapport av 2015 «Risikovurdering lakselus», som konkluderer med at man i nær framtid vil kunne ha et system som er i stand til å simulere og kvantifisere hovedtyngden av lusepresset innenfor et område i tid og rom, i alle fall i områdene med størst utfordringer, så er det ikke tilfredsstillende. «I nær framtid» er ikke å være «føre-var». Og når det er sagt, så er det også fristende å spørre hva som er definisjonen på «nær framtid», når rapporten allerede er 2 år gammel, og vi vet at vi er langt fra en løsning på luseutfordringene.
Det bør også nevnes at saksbehandler kun kommenterer lusesituasjonen som en trussel for villaksen. Ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er rømt oppdrettslaks den største trusselen for villaksbestandene, da den er en direkte trussel mot villaksbestandenes genetiske integritet og kan bidra til redusert produksjon av villaks i elvene. Saksbehandler har valgt å ikke nevne dette i utredningen.

Argumentasjonsrekka i denne saken er mye den samme som i saken der Namsos kommune, tidligere i år, innvilget Salmar Farming AS dispensasjon fra Plan- og bygningsloven for oppdrettsvirksomhet ved Aldgården. Et vedtak som ble påklaget av både Namsenvassdraget elveierlag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Namsos kommune tok ikke klagen til følge, men settefylkesmann, Fylkesmannen i Nordland, ga til slutt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag medhold.

Siste ord i denne saken er heldigvis heller ikke sagt. Saken sendes videre til Nord-Trøndelag fylkeskommune, som er avgjørende myndighet for slike konsesjonssøknader. I tillegg kreves tillatelser fra både Mattilsynet og Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Vi forventer at disse instansene tar våre forpliktelser overfor den atlantiske villaksen på alvor, og avslår søknaden/nekter tillatelser inntil nødvendig og tilstrekkelig kunnskap foreligger.

Vi kommer i alle fall ikke til å gi oss med det første!

Mer å lese på Namdalsavisa: