Stoler du på at maten du spiser er trygg?

Mattilsynet trygger maten

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Bilde: Foto: ntb scanpix

Flere nyheter

Namsos til topps på tabellen – nå venter toppkamp i Kleppen

Emanuels store dag

Amund Sundvik slo til for Lierne i helga. Framover vil det meste handle om Stod.

Eliteserien neste stopp

Festkonsert markerte slutten på åpningsuka

Thomas rørte Venche og Kuben til tårer

Rekordmange utstillere og et stappfullt torg på årets Sopinfestival

Folket er fortsatt sultne på matfestival

Vi har et samfunn hvor maten er trygg og dyra har det godt. Men vi ser flere utfordringer i horisonten for både mattryggheten og dyrehelsen, skriver administrerende direktør Harald Gjein i Mattilsynet.

Maten i Norge er trygg og det samme gjelder drikkevannet. Få blir syke av mat de spiser eller vannet de drikker. Vi avdekker sjelden hygieniske forhold som truer mattryggheten for større grupper. Dyrehelsen og plantehelsen er også god. Norge er i verdenstoppen på disse områdene.

Men mattrygghet, dyrehelse, plantehelse og dyrevelferd er ferskvare – og må fornyes daglig. Her har Mattilsynet en viktig rolle gjennom våre nesten 70.000 årlige tilsyn, og utarbeidelse av regelverk. Hovedansvaret er likevel hos de som holder dyr og produserer, importerer og distribuerer matvarer. Vi ser at verdikjeden fra jord og fjord til bord bli stadig lenger og mer komplisert.

Nye matvaner, og mer import gjør at Kari og Ola nordmann blir involvert i den internasjonale matvarehandelen. Norge er del av et felles matmarked i EU, og nesten halvparten av maten vi spiser er importert. Fordelene er mange, blant annet at vareutvalget øker og at vi nå kan kjøpe friske grønnsaker og frukt hele året.

Bilde: Foto: ntb scanpix

 

Men med på lasset følger en dårligere oversikt over opphavet til maten og en påfølgende økt risiko. Råvarer og ingredienser krysser ofte mange landegrenser før de når norske butikker. Mer av handelen skjer over internett, og er tilnærmet umulig å kontrollere. Gjennom vårt samarbeid med EU-kommisjonen og Europol ser vi at matkriminaliteten øker.

Smittestoffer kjenner heller ingen landegrenser. Nordmenn reiser stadig mer og lenger ut i verden. Ofte tar de med kjæledyr tilbake, som kan ha med seg farlige smittestoffer som kan overføres til mennesker eller dyr. Import og smugling av kjæledyr er allerede omfattende, og utgjør en fare for både dyre- og folkehelsen.

I fjor fikk vi en ny alvorlig sykdom på hjortedyr – skrantesjuke. Ti tusen prøver ble tatt i 2016 og kun seks dyr har testet positivt så langt. Kartleggingsarbeidet er omfattende, og blir gjennomført i godt samarbeid med blant annet Veterinærinstituttet, NINA, Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn og mange frivillige organisasjoner. Målet er å begrense og helst utrydde sykdommen.

Det er utarbeidet en plan for tiltak som Mattilsynet har levert Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Planen foreslår å ta ut villreinstammen i Nordfjella ved Hemsedal. Dette er et dramatisk tiltak. Men en spredning av skrantesjuke til tamrein, eller til andre ville hjortedyr, er til sammenlikning katastrofalt. Håndtering av skrantesjuke er en utfordring vi i Mattilsynet er satt til å håndtere, men vi har god kunnskapsstøtte når vi skal komme med våre anbefalinger for å utrydde sykdommen.

I dag er dyrevelferden som helhet god, selv om det ikke gjelder fullt ut for alle produksjonsformer eller alle dyrehold. Dyreeiere holder stort sett en høy standard, og vi finner få alvorlige brudd på regelverket. Utfordringer er blant annet fortsatt tap av dyr på beite, selv om det har vært en meget positiv utvikling de siste årene med satsing på forebyggende helsearbeid i sauenæringen. Rovdyrtapene får naturlig nok stor oppmerksomhet, men tapene skyldes for en stor del også skader og sykdom.

Det er mange dyrevelferdsmessige utfordringer knyttet til hundeavl, store hundehold, langdistanse hundehold og hjemløse katter.

Mattilsynet satser på et stadig tettere samarbeid med organisasjoner og interessenter. I kampen mot dyrekriminalitet fortsetter vi samarbeidet med politiet generelt og spesielt i Rogaland og Sør-Trøndelag der vi har prøveprosjekt med dyrepoliti. Siste nytt er at regjeringen nå har bevilget penger til dyrepoliti-samarbeid også i Østfold.

Norge er verdens største produsent av atlantisk laks med en årlig produksjon på over en million tonn. I 2016 gikk produksjonen ned og vi har ikke sett noe reell vekst siden 2012. Hovedårsakene er lakselus og sykdommer.

Deler av oppdrettsnæringen sliter fortsatt med for mye lakselus, sykdommer, høy dødelighet og mangelfull beredskapskapasitet. Lakselus problemene skyldes at legemidlene mot lakselus har mistet effekten fordi lusa er blitt resistent mot midlene. Legemiddelbruken er redusert, men den økte bruken av nye metodene med blant annet mekanisk vask eller spyling har ført til at mange fisk skades, får dårligere velferd og dør.

Hvert år settes rundt 300.000 millioner fisk ut i oppdrettsanleggene. Årlig dør én av fem fisk som settes ut. Dødeligheten i anleggene varierer imidlertid mye. De fleste har lav dødelighet. Analyser viser at en femtedel av merdene hadde en dødelighet på mindre enn 5 prosent, halvparten mindre enn 10 prosent, mens en femtedel hadde en dødelighet på 20 prosent eller mer. Mattilsynet har som mål at fiskehelsen og fiskevelferden skal være god uten nevneverdig bruk av medisiner. Vi registrerer at de mange aktørene innenfor oppdrettsnæringen mangler en felles strategi for å forebygge og hindre lus, sykdommer og høy dødelighet. Samarbeidet mellom aktørene om koordinert drift og beredskap må derfor bli bedre.

Mattilsynets svar på utfordringene er å prioritere lakselus tilsynet – spesielt i anleggene med høye lakselus nivåer og velferdsproblemer. Arbeidet med ny lakselus forskrift er startet, og vi tar sikte på at en ny forskrift trer i kraft fra 2018. Vi vil også prioritere forebygging for å unngå smitte av sykdommer.

I fjor ga Mattilsynet forbrukerne mer makt til å bestemme selv da vi lanserte det landsdekkende smilefjestilsynet på 7.500 serveringssteder. Nå henger det plakater godt synlig slik at du får vite hvordan hygienen er på serveringsstedene, før du bestemmer deg for å gå inn eller ikke.


I løpet av 2016 gjennomførte vi 11.000 smilefjestilsyn. Seks av ti serveringssteder hadde alt i orden ved førstegangs tilsyn, og fikk smilemunn på plakaten sin. De vanligste feilene vi oppdaget var mangelfull allergenmerking i menyene. Dernest fulgte mangler ved renhold av lokaler, internkontroll og håndvask. Forventningene til innføringsperioden er oppfylt med god margin. Serveringsstedene har skjerpet seg, og utbedrer raskere eventuelle feil og mangler.

Å opprettholde god status og løse utfordringer avhenger av innsatsen til næringsaktørene, dyreeierne og oss. Vi er «vaktbikkje» på vegne av forbrukere og dyra, og «førerhund» for næringsliv og dyreeiere. Som viktig premissgiver for gjennomføringen av matpolitikken befinner Mattilsynet seg i skjæringspunktet mellom bærekraftig produksjon og mattrygghet. Vi skal ikke være et hinder for helt nødvendig utvikling, men vi skal og må sikre mattryggheten samt god dyrehelse og velferd.

Mer å lese på Namdalsavisa: