Nazistene marsjerer i gatene. Skal de få lov til det?

NAZIMARSJ: Høyreekstreme marsjerer i Kristiansand sist lørdag. Lederen for Motstandsbevegelsen i Norge, Haakon Forwald (i lys grønn jakke) i midten.
Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix
            (Foto: Schrøder, Tor Erik)

NAZIMARSJ: Høyreekstreme marsjerer i Kristiansand sist lørdag. Lederen for Motstandsbevegelsen i Norge, Haakon Forwald (i lys grønn jakke) i midten. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpixFoto: Schrøder, Tor Erik

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
For egen regning

Nazistene marsjerer i gatene. Skal de få lov til det?

Jeg regner meg selv som en tolerant og ikkevoldelig person. Men når det kommer til nazister må jeg innrømme at jeg når en grense. Noen ganger har jeg filosofert over hva jeg ville ha gjort om det var mulig å reise tilbake i tid, stilt overfor muligheten til å ta livet av Adolf Hitler, for eksempel i 1933. Ville jeg ha gjort det?

Et mye mer nærliggende og konkret spørsmål er hvordan vi skal forholde oss til nynazistene som denne uka marsjerte i gatene i Kristiansand, uhindret av politiet.

Som redaktør i ei avis setter jeg ytringsfriheten høyt. Det er en av grunnpilarene i demokratiet vårt, og vi gir daglig folk muligheten til å ytre seg i NA, uansett om vi som avis eller enkeltpersoner er enige eller ikke i meningene som settes fram. Vi må også tåle provoserende og noen ganger støtende ytringer. Men selv ytringsfriheten har rammer. Det finnes ulovlige ytringer, som hatefulle ytringer, eller ytringer som oppfordrer til vold og kriminalitet, eller er direkte trusler.

Det paradoksale er at nazistene påberoper seg retten til å ytre seg og marsjere i gatene med sine symboltunge flagg og faner, selv om vi av smertefull erfaring vet at det første nazister gjør når de kommer til makta er å frata alle andre ytringsfriheten.

Så hvorfor skulle vi forsvare deres rett til å ytre seg, når de selv er imot ytringsfrihet? Jeg må innrømme at jeg sliter litt akkurat her.

Nazismen er en ideologi som er grunnlagt på hat og forakten for det svake. Journalistikk, og dermed alle aviser som drives etter journalistikkens premisser, har som prinsipp å forsvare de svakeste mot maktovergrep. Journalistikken skal alltid ta utgangspunkt i den svakes parti, den som ellers ikke har mulighet til å forsvare seg eller ytre seg. Derfor vil jeg som redaktør også bruke alle virkemidler i min makt til å bekjempe nazismen og all dens vesen.

Det er fullt mulig med dagens lovverk å forby nazister å marsjere i gatene. Hakekorset er allerede forbudt, fordi det representerer hatefulle ytringer. En nazidemonstrasjon vil kunne defineres som en hatefull ytring, selv uten paroler og kamprop.

Men marsjen i Kristiansand sist lørdag var ikke varslet eller søkt om. De hovedsakelig svenske nazistene flyttet marsjen fordi de ikke fikk lov til å marsjere i Østfold. Politiet i Kristiansand valgte å la de marsjere, og satte til og med en motdemonstrant i håndjern.

Jeg kan forstå at politiet valgte å ikke provosere fram en konfrontasjon ved å gå til massearrestasjoner. Det hadde trolig gitt nazistene enda større oppmerksomhet, akkurat slik de ønsker. Selv om en slik marsj er spektakulær, kvalmende, og muligens kan inspirere noen enkeltpersoner, er det bra å få disse folkene fram i dagslyset, fotografere og filme dem, slik at vi faktisk kan se hvem de er. Men da må det også tillates at noen tyr til fredelige motdemonstrasjoner.

Det nazistene ønsker er å ødelegge våre rettsbegreper og vår maktfordeling, mellom de lovgivende og dømmende organene. Det uttalte målet for 22.-juli-terroristen, hva han nå enn kaller seg i dag, var å gjøre noe så grusomt at det ville få hele rettssystemet til å rakne. Det skjedde ikke. Tvert imot har vi et rettssystem som er fullt i stand til, med loven i sin hånd, å bekjempe nazistene, uten å ty til vold, Enten de marsjerer i gatene eller kommer med sine forkvaklede og hatefulle ytringer på nett, er politiets oppgave å kartlegge, forhindre og avdekke deres kriminelle ytringer og handlinger, slik at rettssystemet kan straffeforfølge det.

En sterk ytringsfrihet, regulert i loven, er det beste forsvar mot dem som vil misbruke ytringsfriheten til sin egen agenda

Mer å lese på Namdalsavisa: