Regulering

Helgespaltist Sigmund Kveli skriver denne uka om reguleringer.
            (Foto: colourbox)

Helgespaltist Sigmund Kveli skriver denne uka om reguleringer.Foto: colourbox

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Flere nyheter

Øyvind Foss og Irja Lipsonen Foss ble hedret med Nidarosen i Ranem kirke

Holdt prisen skjult for hverandre

«Li-tausin» viste styrke i helgas rankingturnering

– Nå har vi lagt lista

Helgespaltisten

Sigmund Kveli

Det er sannsynligvis ingen i verden som har en tanngard som ligner på min. Tennene er skeive som en falleferdig skigard, gjennomboret og reparert med ulike tvilsomme teknikker. Flere er fjernet, men likevel er det i trangeste laget for dem som er igjen. Mange år med svensksnus under leppa har også justert kuløren noen hakk vekk fra det Blenda-hvite. Likevel har jeg klart å bite fra meg så noen lunde.

Jeg tilhører landets siste generasjon uten Hollywood-perlerad. Dagens studenter har mistet det personlige utseendet som vi er velsignet med. Sekstitallsbarna fikk ikke Flux morgen og kveld, skoletannlegen boret på mistanke, og amalgam ble bejublet som manna i bibelens ørken.

Siden den gang har reguleringstannlegene tjent seg rike på å klistre det samme smilet på alle i tjueårene, etter først å ha strammet strengen over millionvis av tenåringstenner. Ingen foreldre har turt å ta ansvaret for ei skeiv hjørnetann, eller tyggeflater som ikke treffer perfekt. Reguleringsmyndigheten vurderte det slik at det måtte utføres en jobb til mange titusener av kroner, og sa seg samtidig villig til å ta jobben uten anbud. Spør bukken om han trenger en havresekk.

Jeg er i utgangspunktet for et velregulert samfunn. Det er sannsynligvis bra at lover og forskrifter utarbeides av noen som har peiling på sånt. Det er helt greit at leger må ha en godkjent utdannelse før de slipper til med transplantasjoner og amputasjoner, og at pedofile ikke får jobb i barnehagen. At tiåringer ikke får kjøre vogntog eller håndtere automatvåpen er også velfunderte reguleringer som de færreste protesterer mot.

At Vinmonopolet skal være den eneste lovlige salgskanal for sterke rusmidler er det derimot flere meninger om. Inntektspotensialet for den geskjeften er for stort til at alle klarer å la være å ta opp konkurransen. Laseroperatørene fra UP vinker stadig inn kjekkaser med dyre biler som oppfatter fartsgrensene kun som veiledende. Andre med hvit snipp snyter mer skatt enn snørr i løpet av et inntektsår. Sannsynligvis er disse menneskene også tilhengere av reguleringer, bare de slipper å bli omfattet av dem selv. Det er trolig disse hvitsnippene som også mener at tigging på gata og sykling langs landeveien bør forbys ved lov.

I alle små og store kommuner sitter det en eller mange personer på et eller mange kontor som utøver reguleringsmyndigheten de er tildelt gjennom Plan- og bygningsloven. De krever at det skal utarbeides reguleringsplan enten det skal bygges ei hytte eller et industribygg. Så sier heldigvis loven at betrodde politikere kan gi dispensasjon fra alt som er fornuftig og estetisk. Dermed har vi et planregime som minner om ei skive med Jarlsbergost: Firkantet, men med mange hull.

Reguleringsplanene kan bestemme hvor store bygninger som kan stå på tomta. Takvinkel, fargebruk og inngjerding kan også bestemmes i en sånn plan. Men enten det er små eller store kommuner som får en byggesak på bordet, så blir det vel lett til at politikerne tillater det meste, bare den sårt etterlengtede utbyggeren ikke bygger i nabokommunen. Resultatet blir industriområder som ser ut som et monopolspill som er rasert i fylla. I tillegg får du hytte- og boligfelt med funkishus i glass og metall side om side med hvite tyrolerhus og tjærebredde laftakåker med torvtak. Gesimshøydene varierer fra fire til ni meter, og alle estetikere gremmer seg. Snaufjell og strandsoner ofres på folketallsøkningens alter.

Dessverre mangler vi en global reguleringsmyndighet. Jeg ønsker meg et FN der ingen land har vetorett. Der må hvert land levere inn en reguleringsplan som skal godkjennes av et demokratisk valgt Utvalg for fred og utvikling. Planen må inneholde egne kapitler for ressursfordeling, demokratiutvikling, utdanning, helseprogram og miljøtiltak. Underlagt FN finner vi Verdens-Heimevernet som sørger for at alle land har et forsvar, men intet angrep.

FN-politikerne kan så treffes jevnlig i møter hvor de innvilger lån og tilskudd fra Verdensbanken til alle land som har gode planer for egen utvikling. Land som Nord-Korea, Syria og Sør-Sudan havner på ei folkerettslig ROBEK-liste og blir satt under administrasjon.

Så må vi ha en verdensordfører som øverste sjef for verdensstyret. Hun må ha en personlig assistent som tar seg av statsledere som nekter å innrette seg etter gitte reguleringer. Assistenten er en håndfast reguleringstannlege som får i oppgave å montere grove vaiere både oppe og nede. Så er det bare å stramme til de blir medgjørlige.

Mer å lese på Namdalsavisa: