En usosial ekstraskatt på sparebanker

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

I 2017 innførte regjeringen, med støtte fra Arbeiderpartiet, en ekstraskatt for finansnæringen i Norge. Ekstraskatten utgjør fem prosent av lønnsgrunnlaget for norske finansinstitusjoner. Skatten treffer feil, og er i dag et hinder for flere sparebanker i norske distrikter. Grunnen er at bankene må punge ut, ikke på grunn av astronomisk profitt, men fordi de har investert i gode ansatte og tjenestetilbud i hele landet. Hvis skatten derimot hadde blitt innredet annerledes, kunne resultatet blitt et annet.

Målsetningen med denne ekstraskatten er å kompensere for at finansielle tjenester ikke er omfattet av merverdiavgift. Faren med en slik ekstraskatt er derimot at det ikke er finansinstitusjonene selv som sitter igjen med regningen, men at den i stedet raskt flyttes til kunder og ansatte. Spesielt at ekstraskatten var knyttet opp mot lønnsgrunnlag gjorde at det straks ville bli mindre lønnsomt å beholde flere småfilialer rundt om kring i distriktene. Effekten av dette blir færre arbeidsplasser i distriktene og et dårligere sparebanktilbud for norske distriktskunder.

Effekten av en skatt som er innrettet mot lønnsgrunnlag, heller enn profitt, straffer derfor små og desentraliserte institusjoner, framfor store og sentrale finansaktører. Dette er stikk motsatt intensjonen av denne «Robin Hood»-skatten som regjeringen vant støtte for fra Ap. Hadde ekstraskatten derimot blitt innredet slik at profitt beskattes, ikke lønnsgrunnlag, så ville bildet sett annerledes ut. Da ville det ikke ha noe å si hvor mange ansatte du har, eller hvor stort lønnsgrunnlag finansinstitusjonene opererer med. Resultatet blir en mer sosial skatt.

I dag er ekstraskatten i praksis en særarbeidsgiveravgift på norsk finansnæring. Resultatet av skatten vil bli færre stillinger i norske distrikts-sparebanker, dårligere tjenestetilbud i distriktene, og en styrking av store og mektige finansinstitusjoner på bekostning av de små bankene. I tillegg har utflagging blitt mer attraktivt for en norsk finansnæring under press.

Enkle endringer i ekstra- skattens innretning kan endre disse negative effektene. Jeg og Venstre mener disse endringene er overmodne, og håper at de andre borgerlige ser at hvis vi skal ha en ekstrabeskatning av finansnæringen, så bør den ikke gå ut over banktilbudet i distriktene

Mer å lese på Namdalsavisa: