Arven fra en hederskar

SISTE MØTE Løpsvennen Bernt Røthe (til venstre) samlet Maria Sagnes Wågan og Odd Bratland til et møte om trening bare få dager før Bratlands bortgang.
            (Foto: BASTIAN ALSTAD)

SISTE MØTE Løpsvennen Bernt Røthe (til venstre) samlet Maria Sagnes Wågan og Odd Bratland til et møte om trening bare få dager før Bratlands bortgang.Foto: BASTIAN ALSTAD

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Flere nyheter

Trude Wester hedret under generalforsamlinga i NHO Service

– En pris som betyr mye

Vil tilby varer fra ulike overskuddslager

Slik skal Britt slå billigkjedene på pris

Bildet som følger denne artikkelen ble tatt en sommerdag i juli og var planlagt å være på trykk akkurat i dag, fredag 25. august. Bildet er på trykk, men dessverre ikke av samme grunn som det var tenkt.

På bildet er Namdalens store håp under helgas NM i friidrett; Maria Sagnes Wågan i samtale med Namdalens fremste løper gjennom alle tider; Odd Bratland.

Et møte som kom i stand gjennom løps- og idretts- vennen Bernt Røthe.

Men lite ante Røthe hvor viktig dette møtet skulle vise seg å bli.

For Bratland døde så altfor tidlig, bare få dager etter at bildet var tatt.

Odd Bratland satte spor etter seg i namdalsk idrettsliv og i historiebøkene.

Ingen nord- trønder har noen gang løpt raskere enn Bratland på 1.500 meter eller ei engelsk mil. Og hans 1.49,0 på 800 meter sto som kretsrekord helt til Roald Frøskeland fra Glomfjord, men som løp for Steinkjer noen sesonger, tok rekorden hans i 2014. Ingen «ekte nordtrønder» har imidlertid matchet Bratlands tider.


 

Så god var han, at han også var norsk mester på distansen. Og det i ei tid da norsk mellomdistanse var på frammarsj.

Lokalt satte Bratland store spor etter seg. For det var med han som det naturlige midtpunkt og nivå- setter, at Namsen FIF opplevde si storhetstid.

Rundt Odd Bratland vokste løpsmiljøet seg stort og sterkt. Namsen FIF var i flere år blant Norges aller beste klubber og sikret seg flere seire i store stafetter, i ei tid da stafetter var noe av det mest prestisjefulle på løpsfronten.

I ettertid er det ingen som benekter Bratlands rolle. Han var på samlinger og kom heim med ny læring. Skjønt ny og ny; Bratland var av den selvlærte typen, som fant ut hva som fungerte for egen del. I ei tid da tartandekke fortsatt var noe fremmed, var det på vegene rundt Flakk på Bangsund han la grunnlaget.


 

Og når han skulle finne toppformen, fant han en motbakke og kjørte tøffe intervaller. En treningsform som ble «tatt opp» av nye løpere som kom inn i treningsgruppa og som siden «har gått i arv».

Det var kompetanseflyt i praksis før ordet egentlig var tatt i bruk innen idretts- terminologien.

Torgeir Strøm var i sin tid en del av det sterke Namsen-miljøet, og jøbyggen satte ord på Bratlands betydning i sitt minneord i NA om den løpssterke Bangsund-mannen:

«For meg og mange andre var Odd Bratland først og fremst Mr. Namsen. Han var vårt idrettsforbilde, og trygg- heten selv når vi var ute og reiste. Han var dessuten utrolig kunnskapsrik, noe både vi lagkameratene på idrettsbanen og hans elever i skolen, hadde god nytte av», oppsummerte Strøm det så fint.

Med Bratlands bortgang har namdalsk idrett ikke bare mistet en av sine fremste, men også muligheten til hente tips og råd når det handler om hvordan nå norgestoppen.

Nettopp derfor kan grepet Røthe gjorde, med å samle Wågan og Bratland til en treningsprat, i ettertid vise seg å bli svært så viktig for namdalsk løping.

For Wågan lyttet til hva Odd Bratland hadde å fortelle. Nysgjerrig som hun er på å bli en bedre løper, fikk hun mange råd og tips på vegen.

På den måten ble løpsarven sikret.

Mer å lese på Namdalsavisa: