Valgkamp, skogpolitikk, klima og EU

La oss slippe flosklene

Hvilke eksperter? Mathias Sellæg skriver blant annet: «Denne gedigne trusselen for skognæringa og Norge hadde partiene få synspunkter på. Det er bekymringsfullt, for her må Norge ta klare og bestemte forbehold.»
            (Foto: Birger Aarmo)

Hvilke eksperter? Mathias Sellæg skriver blant annet: «Denne gedigne trusselen for skognæringa og Norge hadde partiene få synspunkter på. Det er bekymringsfullt, for her må Norge ta klare og bestemte forbehold.»Foto: Birger Aarmo

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Å lytte til «miljøekspertene» slik Torgeir Strøm (SV) og Ingvild Kjerkol (Ap) forunderlig nok anbefalte, betyr å ødelegge ressursgrunnlaget for vår største fornybare næring.

Flere nyheter

Kveli, Rånes og Bremseth legger ut på ny turne

– Vårt beste show

Uventede funn under Namsos brannstasjon førte til dobling av kostnadene

Riving ga millionsprekk

Kommunen tar omkamp med Ulvig-konsesjon

Vil ha vedtaket opphevet

Butikkene i Indre Namdal med skikkelige ansiktsløftinger

– Vi må bare ta oss råd til ei oppgradering

Kronikk

Trønderske politikere har markert seg som gode skogpolitikere, til dels på tvers av partigrenser. Mange større og mindre prosjekter og skogpolitiske saker har derfor gjennom årene startet i Trøndelag.

At for eksempel kommuner går sammen, med ordførerne i spissen og driver skogpådriverprosjekter er unikt i Norge. At fylkeskommuner enstemmig tar en pådriverrolle for oppstart av skognærings- samarbeid, jf. Skognæringa i Trøndelag og Kystskogbruket, kunne neppe skjedd andre steder.

Denne innsikten og sam- spillet med næringa er for øvrig helt nødvendig for å utnytte de langsiktig fornybare potensialene i norsk småskalaskogbruk. Alternativet kan fort bli bare høstingsskogbruk i høy- konjunkturer, uten videre- foredling.

Selv med stor politisk enigheten om skogpolitikken unngår man imidlertid ikke de nasjonale besserwisser-kamprop fra pressgrupper. Da er det særlig viktig at politikernes fag- kunnskap er såpass god at floskelargumentasjonen kan parkeres med fakta. For å oppdatere fagkunnskapen og for å utfordre partienes ulike skogpolitiske standpunkter har Skognæring i Trøndelag i mange år arrangert valgkampmøter på Skogn. Her stiller alle partienes førstekandidater til skogpolitisk debatt.

I år kom det nye momenter inn i debatten idet Marit Arnstad (Sp) viste til to store trusler for skognæringa som få foreløpig synes å ha reagert særlig på. Den ene er regjeringens klimaavtale med EU og det andre er øket skogvern.

Klimaavtalen med EU innebærer at Norge ikke vil kunne øke avvirkningen fordi CO2 -utslippsreglene regner økt skogshogst som utslipp.

Dette vil slå kraftig negativt ut for Norge og skognæringa, fordi Norge er det landet i Europa som relativt sett har størst potensial for å øke den bærekraftige avvirkningen. Sverige og Finland, som også berøres av det samme, har i langt større grad tatt ut sine potensialer i skogene, men klimaavtalen oppfattes allikevel også alvorlig for dem.

Norges store uutnyttede skogpotensialer er blant annet et resultat av oljeøkonomien som økte norsk kostnadsnivå kraftig og ødela mye av lønnsomheten også i skognæringa, og aktiviteten og den politiske oppmerksomheten sank sam- tidig. Dette er nå på veg til å bedres.

Samtidig peker nå FNs klimapanel på skog og skogbruk som en meget viktig del av klimaløsningen og i Norge snakkes det nå mye om økt avvirkning blant annet for å utnytte skogens klimapotensialer. Så kan man spørre seg hvorfor EU vil stoppe økt avvirkning og bruk av skog i Europa når Klimapanelet mener at det nettopp er en viktig del av løsningen?

Jeg vet ikke hvorfor kunn- skapen og fornuften foreløpig synes være borte, men kjenner igjen argumentasjonen ifra norske pressgrupper som også hos oss har fått altfor stor innflytelse på politikken.

Denne gedigne trusselen for skognæringa og Norge hadde partiene få synspunkter på. Det er bekymringsfullt, for her må Norge ta klare og bestemte forbehold.

Å øke skogvernet til 10 prosent må skje andre steder enn i Trøndelag sa Anders Kiær (H) og det har han sannelig rett i.

Å verne mer gammelskog i en region hvor mye allerede er vernet og hvor man fortsatt har en helhetlig skognærings- klynge, som må importere halvparten av sitt virkesbehov, burde alle forstå er mer enn risikabelt.

Å lytte til «miljøekspertene» slik Torgeir Strøm (SV) og Ingvild Kjerkol (Ap) forunderlig nok anbefalte, betyr å ødelegge ressursgrunnlaget for vår største fornybare næring. I den grønne framtiden alle skjønner kommer, må man dessuten snart spørre seg om vitsen med å verne skog når forskningen nå påviser at det ikke er noen forskjell på miljøforholdene innenfor og utenfor reservater.

Dette skyldes at naturen er dynamisk, arter kommer og går og forandring skjer sakte, men sikkert, enten man driver skogsdrift eller ikke. Vi har en rekke eksempler på at miljø- ekspertisen ikke forstår denne dynamikken, så her må politikerne skjære gjennom og ikke kaste bort skattepenger på unødvendig vern. Om man på tross av disse fakta absolutt må verne bør man i det minste legge vernet i den halvpart av skogarealene som aldri vil være aktuelle for skogsdrift. Alle aktuelle verneelementer finnes også i disse skogene. Vern på disse arealene vil heller ikke redusere karbonbindings- potensialene i skogene.

Merkelig nok syntes ingen på Stortinget å være særlig opptatt av framtidsskogen ved behandlingen av Skogmeldinga (31/1 2017).

Meldinga beskrev at i de siste par tiårene hadde det blitt investert for lite i framtidsskogen slik at tilveksten vil reduseres. Denne trenden medfører også at karbonbindingen reduseres og at kommende slekter får langt mindre og dårligere skog enn de burde få.

Når trønderpolitikerne ble spurt om hva man ville gjøre for å snu den negative trenden, så mener noen at dette er skogeiernes og næringas eget ansvar. Skogeierne har selvsagt et ansvar, men det er nesten flaut å måtte minne om at vi har en skoglov som foreskriver en foryngelsesplikt, men loven er åpenbart ikke sterk nok til å brukes.

Videre at vi har en offentlig forvaltning som verken har kapasitet eller pålegg om å følge opp dette, men skogpolitikken er allikevel full av gode ord. Når pilene i årevis peker i feil retning, må vi vel kunne forvente at politikerne i det minste spør hvorfor politikken ikke virker? Her trengs åpenbart en politisk realitetsorientering.

Tross dette ble årets valgkampmøte et godt møte. All ære til Skognæringa for opplegg og gjennomføring og til politikerne for innsats og engasje- mentet. Jeg tillater meg å tro at møtet i tillegg til kunnskap gir grunnlag for konstruktiv ettertanke slik at man ikke bare tar for god fisk de «alternative skogfakta» som pådyttes dem fra ulike hold.

Lykke til med valget, et valg som for framtidsskogen bør bli viktig.

 
Mer å lese på Namdalsavisa: