Psykisk kan du vera sjøl

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Flere nyheter

Bilkjøring har rasert fire kilometer av skiløypa på Spillum

Løypesjefen: – Jeg blir bare lei meg!

I 1957 startet Bjørn Lie Namsos Vektløfterklubb. 60 år senere er han fortsatt pådriver i miljøet.

Snart 82 år, men fortsatt sterk som en Bjørn ...

Kommuner føler seg forbigått i politireformen

– Dette svekker tilliten

«Summe går på ryggen, summe går på vatn. Eg sakna mamma og den gamle katten».

Overskriften og strofen er lånt av Stein Torleif Bjella. En god visesanger treffer tida. Ifølge en fersk rapport fra Røde Kors sliter et av fem norske barn mellom tre og 18 år med psykiske plager.

I 2017 får unge høre at de kan bli hva de vil. Samtidig øker antallet unge som blogger om sine depresjoner. Spør vi ungdommen for mye om hva de vil og for lite om hvordan de har det? Mye taler dessverre for at vi gjør det. Livet går opp og ned for alle, og de fleste opplever å være deppa i en periode. Men føler du at det aldri slipper taket, må du prate med noen du stoler på. Psykiske helseplager er vår tids største folkehelseutfordring.

Ifølge Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet koster de samfunnet mer enn 185 milliarder kroner i året, står for 40 prosent av utgiftene til uføretrygd, og 40 prosent av utgiftene til langtidssykefravær. For hver person som er uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse, taper Norge 21 arbeidsår. 260.000 barn har foresatte med så store problemer at det går utover omsorgen. 70.000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Det er mennesker bak disse tallene.

Den gode nyheten er at vi kan gjøre noe med det. Forebygging er vårt mest effektive virkemiddel for å forhindre at folk blir syke og heller blir bedre rustet til å håndtere psykiske vansker. Arbeiderpartiet har foreslått at alle elever skal lære om psykisk helse i skolen.

På Ugla ungdomsskole i Trondheim starter de opp med livsmestring som eget fag denne høsten. «De skal få lære hvordan selvbildet rives ned og hvordan de river ned andres», fortalte miljøterapeut Hilde Jensen til Uke-Adressa nylig.

Mer åpenhet og kunnskap om psykisk helse i skolen vil kunne skape et mer åpent klassemiljø hvor den enkelte gis verktøy til å gjøre seg forstått, bli sett og hørt. Et trygt, åpent og godt klassemiljø vil kunne forebygge mobbing ved at elevenes relasjoner til hverandre bedres, og det blir mer aksept for ulikhet. Barn og unge trenger å bli sett, hørt og tatt vare på av jevn- aldrende og voksne rundt seg for å opprettholde god psykisk helse.

En skolehelsetjeneste som treffer ungene og ungdommen. I dag er det skolehelsetjenesten som i hovedsak utgjør hjelpen elevene kan forvente å få. Arbeiderpartiet mener vi må styrke skolehelsetjenesten, men vi må også fornye tjenesten så den treffer ungdommens behov bedre.

I Nord-Trøndelag finnes en unik ordning med utvidet skolehelsetjeneste på alle fylkets 11 videregående skoler. Gjennom denne ordningen har alle elever i videregående skole muligheten til å få hjelp og samtaler med behandlere fra barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) på egen skole.

Ungdom med kjente psykiske helseplager kan få hjelp på skolen når de trenger det. Hanna er ei jente som i dag er 23 år og voksen. Hun fikk diagnosen bipolar lidelse i barndommen og har fortalt meg at særlig i de depressive periodene er hun avhengig av å gå jevnlig til psykolog. Hun har levd med sykdommen siden hun var lita jente. Men først etter at hun fikk lett tilgjengelig hjelp fra ordningen med utvidet skolehelsetjeneste, har hun greid å fullføre et helt skoleår.

Rundt åtte prosent av elevene er i kontakt med ordningen, og i tillegg deltar BUP i møter med skolenes elevtjenester og bidrar til at skolenes kunnskap om psykisk helse blir bedre. BUP kommer på skolen for å hjelpe til, ikke for å overta skolens oppgaver.

Arbeiderpartiet vil ha flere slike tilbud. Framtidas skolehelsetjeneste må utvikles og psykiske lidelser i befolkningen må forebygges.

Det behøves nye måter å jobbe på for at de ulike hjelpetiltakene skal finne hverandre. Men det trengs også mer penger. Besparelsene vil være enorme om vi kan hjelpe flere. Investeringen er langt viktigere enn å gi nye skattekutt til de med størst formuer i landet. Det er som nevnt mennesker bak tallene.

Ingvild Kjerkol, stortingsrepresentant (Ap)

 
Mer å lese på Namdalsavisa: