Da Namdalen skiftet farge

GRØNNRØDT SKIFTE  Holder en bykommunen Namsos utenom, er Senterpartiet nå det klart største partiet i Namdalen – på bekostning av den ene Ap-bastionen etter den andre. 
            (Foto: Tegning: Knut Høihjelle)

GRØNNRØDT SKIFTE Holder en bykommunen Namsos utenom, er Senterpartiet nå det klart største partiet i Namdalen – på bekostning av den ene Ap-bastionen etter den andre. Foto: Tegning: Knut Høihjelle

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

For Erna Solberg får det tøft med å styre de neste fire årene. Namdalen vil trolig være hennes minste bekymring, og langt unna hennes tanker. Dessverre.


Namdalen har gått fra rød til grønn etter mandagens stortingsvalg. Arbeiderpartiet har gått på et spektakulært nederlag og en kraftig nedgang. Aller størst er den i Namdalen.

I det valgresultatene plinget inn på NA og T-As direktesending valgnatta, ble bildet bare klarere og klarere: I distriktskommune etter distriktskommune skiftet de rødgrønne til å være grønnrøde. I den ene namdalskommunen etter den andre gikk Arbeiderpartiet fra å være største parti, til å bli nest størst bak Senterpartiet. I Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Lierne, Overhalla og Røyrvik gjentok det seg. Bare i Namsskogan, Vikna og Namsos beholdt Ap posisjonen, men også der var tilbakegangen dramatisk. Kanskje aller mest i Namsskogan, der Ap går nesten 10 prosentpoeng tilbake, og Sp økte med 14, og bare 31 stemmer skilte Sp fra å bli like store som Ap.

Totalt sett for Namdalen er Ap på 32 prosent, mens Sp er på 26. Men det er bare Namsos by som berger det resultatet, fordi antallet stemmer der er så mange ganger større enn de andre distriktskommunene. Totalt fikk Ap 2.746 stemmer i Namsos og Sp 980, men Sp er størst i valgkretsen på Otterøya. Holder vi Namsos utenom skifter også resten av Namdalen farge – da er det Sp som har 32,7 prosent og Ap bare 28,5.

Bastion etter bastion har dermed falt for Arbeiderpartiet, og det er et svært alvorlig signal fra en del av landet der de tradisjonelt har stått sterkest. Det er ikke å overdrive når toppkandidat Ingvild Kjerkol kaller det «rævva» og Bjarne Håkon Hanssen bruker ordet «katastrofe».

Hvordan kunne det gå så galt? Det holder ikke å snakke om en Jonas-effekt og at de ikke fikk fram egen politikk, når Ap tross alt bare går tilbake litt over tre prosent nasjonalt. I nesten alle tilfellene er nedgangen til Ap omtrent lik med økninga til Sp. I Arbeiderpartiet prøver de å trøste seg med at det betyr at velgerne ønsket et regjeringsskifte, og at velgerne ikke har skjønt at de måtte stemme på Ap for å få det til. Men det trenger ikke være hele forklaringa. Høyre går fram i Nord-Trøndelag og det tyder ikke på noe massivt opprør mot regjeringa. Sp-bølgen er like mye et distriktsopprør mot overmakt og sentralisering som også Ap har vært en del av.


Tung «dagen derpå» for Ap-politikerne

– Rett og slett katastrofalt dårlig

Partiveteran Bjarne Håkon Hanssen beskriver valgresultatet for Ap som «katastrofe». Partiets listetopp i Nord-Trøndelag, Ingvild Kjerkol, kaller det et «rævva resultat».

 

Arbeiderpartiet har hatt et massivt valgapparat i sving, med alt fra husbesøk til omstridte SMS-er, men selv det sviktet i Nord-Trøndelag og Namdalen spesielt. Toppkandidatene Ingvild Kjerkol og Arild Grande må stille seg spørsmålet om de tok velgerne i Namdalen nok på alvor. I ettertid kan det neppe sies å ha vært et strategisk lykketreff å sette Jorid Holstad Nordmelan på tredjeplassen på stortingslista. Hun har ikke klart å mobilisere velgere verken i heimbyen Namsos eller i distriktene. Ingen kunne trolig klart å kapre et tredjemandat for Ap, men Terje Sørvik på lista kunne ha bremset fallet i Ytre Namdal, og utfordret Høyres Elin Agdestein på det som har vært deres sterkeste sak – næringspolitikken.

For det er oppsiktsvekkende at Agdestein faktisk går fram i Nord-Trøndelag, til tross for at avstanden fra Namdalen og inn til den vestlandsdominerte regjeringa har økt. Sikringen av Sykehuset Namsos og det at næringslivet i Namdalen er optimistiske har bidratt til trygghet. Det er heller ingen tvil om at Agdestein har høstet respekt for sin innsats, også på vegne av Namdalen, som den eneste med direktekontakt til regjeringspartiet.

I Vikna har Høyre gått fram sammen med Frp. Det tyder på at fiskeriminister Per Sandbergs fisketur to uker før valget, der han la fram den nye PD-forskriften, har gjort at den viktige oppdrettskommunen har trua på løsningene fra den blåblå regjeringa.

Like oppsiktsvekkende er Venstres omtrent fullstendige utradering i Nord-Trøndelag. André Skjelstad har gang på gang forsøkt å få fram Venstres rolle i å sikre både sykehuset og den nye PD-forskriften. I den grad det er noe rettferdighet i at han kommer inn på utjevningsmandat med bare 1.699 stemmer fra hele fylket, måtte det i så fall være på den bakgrunnen. Men det er altså ikke noe velgerne i Nord-Trøndelag har gitt ham stemmer for. Lærdommen der blir antakelig at partiet må i regjering for å få æren for de politiske gjennomslagene. Da må partileder Trine Skei Grande spise i seg sine lovnader om ikke støtte Frp i regjering.

Paradoksalt nok kan det være nettopp overhallingen Grandes gode resultat i Oslo som gjør at Skjelstad får en ny periode. Det skjer på bekostning av Torgeir Strøm og valgvinneren SV, til tross for at han fikk langt over dobbelt så mange stemmer som Skjelstad. Med det røk det eneste reelle håpet om å få en namdaling på tinget.


Dagen derpå ble både trist og tung – men samtidig øyner Leka nytt håp

– Dette skjerper appetitten til å fortsette å slåss

Det kan likevel være håp for Leka å få reversert tvangssammenslåinga.

 

Leka er selvfølgelig et kapittel for seg. Sp-ordfører Per Helge Johansen fikk massiv oppslutning om sin kamp mot tvangsvedtaket, selv om Sp faktisk gikk litt tilbake på Leka i forhold til kommunevalget. Den lille svekkelsen av det borgerlige flertallet med Venstre kan være nok til at tvangsvedtaket nå likevel oppheves, selv uten regjeringsskifte. Det vil i så fall være en stor seier for Johansen, men den kan komme med en bismak. Vikna og Nærøy er forespeilet såpass mange forlokkende millioner fra Jan Tore Sanner at de kan finne sammen i en søknad om sammenslåing, og lar Leka seile sin egen sjø. Ei ny Høyre-regjering trenger ikke legge stor politisk prestisje i om de 294 sjelene på Leka som stemte på Sp og Ap får viljen sin. Da blir det opp til dem å bevise gjennom de neste fire årene at Leka virkelig skal blomstre opp som fortsatt egen kommune.

Det trenger ikke bli en lett oppgave med ei regjering som kommer til å stramme inn budsjettene. Selv om et stortingsflertall velger å frede Leka og Bindal, blir ikke utfordringene i de to kommunene mindre i tida framover. Og da er det trolig lite drahjelp å få fra regjeringa.

For Erna Solberg får det tøft med å styre de neste fire årene. Namdalen vil trolig være hennes minste bekymring, og langt unna hennes tanker. Dessverre.


Torgeir Strøm (SV) forsvant ut av Stortinget under intervju

Se den trønderske valgsendingen i opptak her.

 
Mer å lese på Namdalsavisa: