Livmorhalsprogrammet som for mange kvinner dropper

Husk å #sjekkdeg!

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

I september ble det sparket i gang en storstilt kampanje fra Kreftforeningen, med håp om at enda flere kvinner går og sjekker livmorhalsen sin. Det er en enkel og billig livsforsikring å følge oppfordringen.

Hvor mange er det som «glemmer» av brevet de får fra Kreftregisteret, om denne celleprøven som vi blir bedt om å ta hvert tredje år? Altfor mange, dessverre. Denne prøven som redder mange liv, og er enkel å få utført. Men som mange altså allikevel dropper.

MEN; tidligere i år kom det gledelige nyheter om at mange flere unge kvinner går til legen for å ta celleprøve!

I løpet av to år har nesten 11.000 flere unge kvinner mellom 25–29 år tatt denne viktige screeningprøven, som er med på å forebygge livmorhalskreft.

Ifølge Ameli Tropé, som leder Livmorhalsprogrammet, så er det gledelige tall. Det er i tillegg til unge kvinner, også flere av de velvoksne damene som kommer seg til lege for å få sjekket seg. Til sammen har faktisk nesten 35.000 flere kvinner tatt prøven de siste to årene.

Mange av oss har hørt om Thea Steen, som selv fikk denne krefttypen, og startet den etter hvert kjente #sjekkdeg- kampanjen sammen med bladet Det Nye og Kreftforeningen. Thea døde 26 år gammel, men står som et stort forbilde for måten hun kjempet for at andre jenter og kvinner skulle komme seg til legen for å få utført denne viktige testen.

I dag er det mange som mener at det er takket være den uselviske og store innsatsen til Thea Steen at så mange er blitt mer bevisst å bestille seg time til fastlegen sin, og få tatt denne prøven.

Selve prøven er kjapp å ta, når man først har kommet seg til legen, og opp i gyn-benken, som de aller fleste av oss kvinner har et litt anstrengt forhold til, naturligvis.

Prøven tas fra livmorhalsen, med en pinne eller børste, og det er litt ubehagelig, men oftest ikke vondt. Det kan begynne å blø litt, det er ikke så uvanlig. Man skal imidlertid ta prøven utenom menstruasjon, fordi det er umulig å tolke prøvesvaret dersom den er blodtilblandet.

De siste par årene har det vært prøvd ut en ny metode i deler av landet, der kvinner fra 34–69 som er født på partall, stort sett har blitt testet med en såkalt HPV-test i stedet for vanlig mikroskopundersøkelse.

HPV-viruset står for de aller fleste krefttilfellene, og dersom man avdekker HPV i prøven, følges kvinnen tett opp. Det er trolig at denne testen blir den aktuelle testen for alle kvinner.

HPV finnes i mange, nesten hundre varianter, men bare noen kan gi kreft, og det smittes gjennom seksuell kontakt. Det sies at så mange som 70-80 prosent av alle voksne mennesker smittes av HPV i løpet av livet, men at kroppen i de aller fleste tilfellene ordner opp, uten at det utvikler seg til kreft.

Det er nå en HPV-vaksine som har kommet inn i vaksinasjonsprogrammet til jenter på 12 år, og vi får se om det også vil gjelde guttene snart.

 

Det er ikke lenge siden det var mye skriving og kommen- tarer i media om at mange celleprøver ble feiltolket, og at dette medførte falsk trygghet. Dette erfarte også Thea Steen, og det er forferdelig trist når det skjer.

Det viser seg at det både kan være feil ved selve prøvetakingen hos legen, og også ved tolkningen i laboratoriet. Det er så klart veldig viktig å se på dette, og gjøre det vi kan for å optimalisere prøvetaking og tolkning, slik at så få som mulig, ja at helst ingen må oppleve å få feiltolket prøven sin.

Nylig kom også Forbruker- rådet ut og fortalte at de hadde avdekket 19 legekontorer som ikke tilbyr gynekologiske undersøkelser. Dette er naturligvis ikke greit, fordi slike undersøkelser er en selvsagt del av det å være fastlege.

Vi må likevel huske på at absolutt de aller fleste kvinnene får sitt rettmessige tilbud hos sin fastlege!

Men; det er også viktig å ikke lage skremselsbilder av at det er for usikkert å ta prøvene, at legene er for dårlige til å ta dem, eller at det er veldig mange som gruer seg. Da kan det faktisk være noen som rett og slett lar være.

Dette opplevde vi faktisk nylig på vårt legekontor, når en ung kvinne ringte og avbestilte timen sin for å ta celleprøve, fordi hun hadde sett intervjuer med noen som hadde uttalt at en del leger ikke var gode til dette. Det er tankevekkende, og i alle fall ikke bra.

Jeg er derfor så glad for å se dagens tall og nyhet om at det faktisk er slik at kampanjer som #sjekkdeg har en så god effekt! Vi må selvfølgelig håpe at kvinnene blir flinkere til å få kommet seg til legen uten denne typen kampanjer. Aller viktigst er det å ringe legekontoret med en gang man får brevet fra Kreftregisteret, så er det gjort!

Vi må også gjøre noe for å få flere innvandrerkvinner til kontoret, men det er her som så mange ganger ellers, ikke bare at de gruer seg, heller ikke for å gå til en mannlig lege; det er mange andre barrierer, ikke minst språklig, og at de i det hele tatt har fått med seg at det er noe som heter Livmorhalsprogrammet.

Det er fortsatt mye å gjøre, og å jobbe med, for at vi skal få enda flere kvinner til å #sjekkeseg, men vi er på god vei!

Min oppfordring er at dette må bli et tema på arbeids- plassen, i venninnegjengen og andre settinger der dere snakker med andre kvinner i alle aldre!

Jeg er så heldig å ha blitt spurt om å delta på årets #sjekkdeg-kampanje, som går av stabelen nå i september, det har jeg sett jeg frem til, for det er virkelig en meningsfull måte å bruke både utdannelse og engasjement på.

Budskapet til kampanjen er enkelt: Ring fastlegen. Ta en celleprøve. Unngå livmorhalskreft.

Mer å lese på Namdalsavisa: