Hvorfor bør Bindal, Leka, Nærøy og Vikna slås sammen?

Fordelene er åpenbare

Klar tale I dag styres Bindal kommune fra rådhuset på Terråk. Bindal SV mener at kommunen  vil få problemer med de økonomiske utfordringene som vil komme i nær framtida og mener at det er best for innbyggerne at de blir en del av en storkommune i Ytre Namdal. Leder Gunnhild Gutvik i SV tar et oppgjør med de som mener at distriktene blir utsatt for et press nå - den prosessen har pågått de siste ti åra. Hun advarer på det sterkeste mot tvangsreversering av vedtaket om kommunesammenslåing.
            (Foto: Bjørn Tore Ness)

Klar tale I dag styres Bindal kommune fra rådhuset på Terråk. Bindal SV mener at kommunen vil få problemer med de økonomiske utfordringene som vil komme i nær framtida og mener at det er best for innbyggerne at de blir en del av en storkommune i Ytre Namdal. Leder Gunnhild Gutvik i SV tar et oppgjør med de som mener at distriktene blir utsatt for et press nå - den prosessen har pågått de siste ti åra. Hun advarer på det sterkeste mot tvangsreversering av vedtaket om kommunesammenslåing.Foto: Bjørn Tore Ness

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Innspill

Et hett og aktuelt tema om dagen er kommunereformen. Hva er noen av utfordringene en liten kommune står ovenfor og hva er fordelen med sentralisering av tjenester? Hvorvidt har innbyggerne i Bindal kommune vært delaktig i en demokratisk prosess i forkant og i hvor stor grad er det snakk om tvangssammenslåing?

En del hevder at det er nå sentraliseringen av kommunene i Distrikts-Norge starter. Slik jeg ser det, har denne sentraliseringen startet for flere år siden.

Vi får et stadig mer komplekst samfunn, hvor kravene til tjenester som skal leveres, øker. Lovverket blir mer sammensatt og storsamfunnet pålegger kommunene et stadig større ansvar. For noen år siden kom den store helsereformen med Bjarne Håkon Hanssen i spissen. Kommunene skulle få mer ansvar.

En del av det som hadde vært spesialisthelsetjenestenes oppgaver skulle nå kommunene ta over. Dette har medført et økende behov for kompetanse i kommunene. I en liten kommune blir det raskt et spørsmål om faglig forsvarlighet, habilitet og profesjonalitet, når avgjørelser skal tas alene som fagperson. Dessuten ønsker ungdommer med kompetanse å være i større fagmiljø med mulighet for vekst og utvikling. Her ser man at det er nødvendig med et større fagmiljø, både for faglig forsvarlighet i en kommune, og for rekruttering av ung kompetanse.

Vi må tenke langsiktig og gå framtida i møte med et åpent sinn. Ikke noe parti kan reversere en samfunnsutvikling. Vi som politikere må våge å ta ansvar for å legge til rette for en kommune som våre barn og ungdommer kan overta, en framtidsrettet kommune som kan møte et samfunn i endring og utvikling.

Har vi mot til å si at kommunestrukturen og organiseringen av kommunene må endres for å følge opp og kunne møte de utfordringene som et samfunn i rask endring krever?

Jeg jobber selv i helsevesenet og har et godt og nødvendig samarbeid med blant annet skole, barnehage, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), tjenesten for pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT) og barnevernet. Det er nødvendig med et tett samarbeid med disse tjenestene når vi skal hjelpe familier og barn som har spesielle utfordringer, og man trenger en rød tråd mellom tjenestene, fra fødsel til voksenalder.

Samarbeidet med BUP, habiliteringstjenesten og helsesøstertjenesten foregår sørover for Bindal sin del. Samarbeidet med barnevernet og PPT foregår nordover. Det at noen tjenester administreres og koordineres fra Trøndelag og noen fra Nordland gjør det tverrfaglige samarbeidet mer ressurskrevende.

I Nærøy, Vikna, Bindal og Leka har vi flere tjenester som er felles, blant annet samhandlingskoordinator i BYN (Reidun G. Korssjøen), noe som har medført mange gode faglige prosjekter og arbeidsrutiner. Dessuten jobber Korssjøen også med å utarbeide bedre tverrfaglig innsats i de firenevnte kommunene. I og med at vi har et godt samarbeid sørover på mange fagfelt fra før av, er det vel naturlig å spørre seg om ikke det er praktisk med en kommunesammenslåing sørover også?

Vi ønsker at en bindende folkeavstemning skal avgjøre en evt. kommunesammenslåing etter ei grundig utredning og forklarende folkemøter, skriver Bindal SV i sitt valgprogram. Det har blitt avholdt folkemøter, men det har vært uten grundige utredninger som kunne gitt innbyggerne grunnlag for å vurdere om de ønsker kommunesammenslåing eller ei. I kommunestyret mener nesten halvparten (SV, Høyre og Venstre) at det skulle blitt igangsatt en prosess for utredning mtp. kommunesammenslåing sørover. H, V og SV er enige om at en kommunesammenslåing er nødvendig for å møte et samfunn i rask endring og for å gi forsvarlige tjenester til sine innbyggere.

En sterk storkommune kan sammen utøve press og legge trykk på krav til storsamfunnet og til sentrale myndigheter for blant annet å få bedre veier, gjenopprette DPS sin sengepost, for å skape sterke fagmiljøer, et sterkt næringsliv mm. I tillegg, som nevnt tidligere, samarbeider Bindal med Trøndelag og ytre Namdal på flere området fra før av, noe som gjør det mer naturlig og praktisk å slå Bindal sammen med kommunene i ytre Namdal.

De fleste av oss som bor i ytre del av Bindal, tenker at det mest fornuftige er en storkommune og at Bindal bør tilhøre Trøndelag. Vi har ikke blitt hørt eller tatt på alvor. Når opposisjonen har tatt opp saken i kommunestyret, har det blitt klubbet ned av flertallet. Når det gjelder Austra sin framtidige tilhørighet, har det blitt avholdet en slags folkeavstemning med en vesentlig mangel, spørsmålet om hvem av Austras befolkning som kunne tenke seg å tilhøre en evt. storkommune.

Austra har som kjent vært delt mellom tre kommuner og to fylker. De vises ofte til reportasjer fra Bindal at Bindal kommune ønsker å bestå som egen kommune, og at vi fortsatt ønsker tilhørighet til Nordland. Dette er en sannhet med sterke modifikasjoner, da nesten halvparten av Bindals befolkning (stort sett de fra ytre Bindal), ikke ønsker at vi skal bestå som egen kommune. Er dette fullgode demokratiske prosesser?

Bindal kommune har så langt klart seg bra økonomisk som egen kommune, men kommunen er liten og står ovenfor en del utfordringer i framtiden. Vi skal bygge skole og hall til ca. 95 millioner. I tillegg må vi, som følge av nye retningslinjer, bygge omsorgsboliger og kanskje rigge om noe på sykehjemmet.

Dette vil koste ca. 30-35 millioner. Bindal vil da ligge langt over gjennomsnittet i gjeld. En evt. storkommune får en engangsstøtte på 41 millioner, reformstøtte på 5.1 millioner og regiontilskudd på 2 millioner. Bindal, Nærøy, Vikna og Leka vil i tillegg få inndelingstilskudd, tilskudd til infrastruktur, og overgangsordninger som kompenserer for eksempelvis reduksjon av småkommunetillegg og basistilskudd.

Bindal SV, V og H er svært bekymret for hvordan Bindal i framtiden skal klare de økonomiske utfordringene alene. I tillegg ser vi på det som en katastrofe for Bindal dersom vedtaket oppheves og vi blir reversert til å være alene igjen. Dette vil nok oppleves som en tvangsreversering for mange av Bindals innbyggere. Skal vi bruke mange millioner på å reversere en prosess som allerede er godt i gang? Som sagt- det er vanskelig å reversere samfunnsutviklingen.

Mer å lese på Namdalsavisa: