Næringslivpolitikk

Oljemøbler

Skriv ditt leserbrev her«DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Flere nyheter

Øyvind Foss og Irja Lipsonen Foss ble hedret med Nidarosen i Ranem kirke

Holdt prisen skjult for hverandre

«Li-tausin» viste styrke i helgas rankingturnering

– Nå har vi lagt lista

Historisk biskop Herborg Oline Finnset på sitt første besøk i Namdalen

Feiret kirkejubileum med lekværingene

Det ligger et stort, uforløst potensial innen flere industrielle sektorer, blant annet kraftforedlende industri, design- og merkevaredrevet industri samt råvareindustrien. For å hente ut dette potensialet må vi skape et trygt arbeidsliv. Da må vi verne arbeidstakeres rettigheter, ikke svekke dem.

Kreative og dyktige mennesker vil være grunnmuren i byggingen av nye næringer. For ingenting tilsier at en dyktig ingeniør som jobber i oljen ikke samtidig kan jobbe med designmøbler. Norge har derfor de beste forutsetninger for å lykkes med endringene vi skal gjennom. Hvis vi velger å benytte oss av disse for- utsetningene.

For i debatten om et grønt skifte, så glemmer vi ofte det faktum at å holde liv i oljebransjen er å holde liv i en innovativt motor. På IKM Haaland, en bedrift med 92 ansatte på Vigrestad i Hå kommune (Rogaland) ser vi et perfekt eksempel på dette. En leverandørindustri tilknyttet oljenæringen som nå også er blitt en del av et møbel og designeventyr som strekker seg fra Tokyo til Times Square, New York. IKM Haaland en av Europas mest moderne bedrifter innen platebearbeiding.

Denne bedriften lager i dag deler av produktene til Sundays og Vestre møbler. Hvis kvalitetskravene i offshoreindustri og militærindustri settes sammen med design i verdensklasse, så oppstår det noe svært interessant. For når en leverandørindustri som lager kvalitetsmaskiner til olje- produksjonen overfører denne kunnskapen til møbler, så får en et produkt av en slik kvalitet at det får internasjonal oppmerksomhet.

Dette er ikke en banebrytende observasjon, men det interessante spørsmålet er om dette vil skje hvis vi gjør jobbene mer utrygge. Presset for å komme med nye innovative forretningsideer hadde selvsagt vært tilstede, men hva skjer med mennesker som er nervøse for hverdagen og inntekt? Hva skjer når mennesker mister jobben? Noen vil selvsagt skape nye bedrifter, men det store skiftet greier vi ikke hvis vi skaper et utrygt arbeidsliv.

Derfor handler dette om mer enn en styrt nedleggelse av oljebransjen eller ikke. Den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet, med høy kompetanse, små forskjeller og høy grad av tillit er avgjørende. Denne modellen er et godt grunnlag for å bygge kompetansen og endringsviljen som kreves for å lykkes i en situasjon med raske endringer.

Da er det avgjørende viktig å slå ring om et trygt arbeidsliv, rettigheter til arbeidere og trepartssamarbeidet. Ellers vil vi rett og slett bomme på det grønne skiftet. Symbiosen med FrP og Høyre har i sine første fire år tatt bort viktige rettigheter for arbeiderne og fagforeningene. De bygger ned vinnermodellen vår. Det gjør arbeidslivet vårt mindre omstillingsdyktig og mindre innovativt. Utrygge arbeidstakere med mindre bestemmelse over egen arbeidshverdag.

På Vigrestad lages det nå altså designmøbler på de samme maskinene som det lages maskiner til oljebransjen. Ikke fordi designmøbler er en ny olje, men fordi den norske modellen fungerer. En modell det blir viktig å sloss for de fire neste årene med Frp og Høyre i regjering.

Mer å lese på Namdalsavisa: