Kutting av 90 årsverk

Tull Bjørn Myrvold mener at en ikke kan spare seg til gode helsetjenester. Han stiller spørsmål om det er nødvendig med så mange helsebyråkrater.  Foto: Håkon Arntsen

Meninger

«Lønnskostnadene i helseforetaket økt med 420 millioner» Dette var dagens oppslag i NA 8. november. Etter hvert har vi blitt vant med alle sparetiltak som er lansert fra helse- foretakets side.

Da det lanserte de første oppleggene for flere år siden var omkvedet «Det skal ikke gå ut over pasientene». En latterlig påstand som er en undervurdering av innbyggernes evne til å tenke selv. Selvfølgelig går slike spareprogram førs og fremst ut over pasientene og de som arbeider nærmest dem.

De ansatte ved fylkets helseinstitusjoner har trofast fulgt opp sparepåleggene hvert år. Men det går en grense for urealistiske spareprogram (budsjett) som blir pålagt. Kravene om nye spareposter setter inn- byggernes krav til helsehjelp, når vi trenger det, i fare.

Når det nå antydes at det skal reduseres i antall stillinger, så skal det skje på grunnplanet blant de som har direkte pasientkontakt. Lønnskostnadene blir for høye. Har de ikke oppdaget at presset blir for stort på de som daglig står på gulvet og har pasientkontakt, slik at sykefraværet øker. Har vi ikke i dagens Norge råd til å sikre befolkningen et godt helsetilbud? Hvorfor er det fotfolket som må ta støyten til stadighet.

I de senere år er det bygd opp en større administrasjon på Stjørdal. Den har fungert som en «førpensjonering» av helseledere og blir kalt en «støttefunksjon». Det er antagelig her «tallknuserne» sitter. Denne administrasjonen er av de som ikke har pasientkontakt.

Jeg er helt enig med Elin Agdestein fra Høyre når hun mener at nedskjæringene må komme fra toppen av «kaka». Trenger vi virkelig hele denne «støttefunksjon», og hva består den av?

Når det nå skal reduseres antall ansatte som det er antydet fra helsedirektøren i Nord-Trøndelag, og lønns- kostnadene skal ned, møter han flere sterke fagforeninger som vil være med og bestemme. Det er ikke sikkert de vil være med på reduseringene.

Nylig fikk direktøren en liten lønnsøkning på 34000 kroner. Bare en dråpe i havet, og en liten prosentvis økning på hans fra før solide lønn. Har det ikke vært grunn til nøysomhet i solidaritet med budsjettet og alle de andre ansatte i foretaket?

Unge som skal gå ut i arbeidslivet bør skaffe seg en helseforsikring tidlig. Det er ikke sikkertvi har gode offentlige helsetilbud når de blir pensjonister.

I dag går Helse Nord-Trøndelag baklengs inn i framtida. Kravene til bedre helsetiltak vil tvinge seg fram når de store etterkrigsgrenerasjonene skal ha sine rettigheter. Man kan ikke spare seg til gode helsetjenester.