For egen regning

Når overleger sporer av

Foto: Johan Arnt Nesgård (T-A)

Meninger

Så har vi sett det igjen.

En overlege klarer ikke å la være å krydre et, i utgangspunktet, saklig innlegg med formuleringer som vekker oppsikt og harme.

Resultatet blir en diskusjon om legenes holdninger til tema som de selv har brakt til torgs.

Vi i media får skylda for feil fokus og for å se bort fra de grunnleggende utfordringene som helseforetakets ansatte og ledelse står midt i.

Vi opplevde det i sommer da to overleger ved Sykehuset Levanger beskyldte ledelsen i Helse Nord-Trøndelag og kolleger ved Sykehuset Namsos for å jukse med tall knyttet til grunnlaget for akuttberedskapen ved Sykehuset Namsos.


Overlege ved Sykehuset Levanger:

«Ansett psykisk utviklingshemmede som ledere, de finner sjelden på dyre omorganiseringer»

Overlege i Helse Nord-Trøndelag skaper sterke reaksjoner etter krass kritikk i Facebook- innlegg.

 

Krass kritikk

I samme slengen satte de fram grove beskyldninger mot sin tidligere direktør og tok for seg planene om utbygging i Namsos som ble beskrevet som «monumentale bygg, høye og ranke som Faraos pyramider. Det høyeste med flere tomme etasjer, skal stå i Namsos og peke på den forhenværende sykehusdirektøren».

Noen av oss reagerte på den krasse kritikken og forfulgte den tråden. Jeg skrev blant annet en kronikk på denne plassen under tittelen «Godfoten på sykehuset».

Pressen har feil fokus

Det førte til krasse reaksjoner fra de «skriveglade» overlegene som mente at pressen var med på å feie problemene under teppet og at vi ikke gjorde jobben vår med å drive god journalistikk.

Diskusjonen pågikk ei ukes tid i avisenes meningssider, og det kom saklige innlegg fra både Levanger- og Namsos-miljøene. (Det er dessverre nødvendig å bruke en slik betegnelse selv om det dreier seg om kolleger i samme organisasjon.)

Hvorfor hadde ikke det opprinnelige innlegget fra to overleger samme saklighetsnivå? Er det å undres over at vanlige folk – og journalister – henger seg opp i ufine vurderinger av enkeltpersoner og grupper?

Denne uke har vi opplevde det samme – fra det samme faglige miljøet.


Fylkesleder i Norsk forbund for utviklingshemmede reagerer

– Trist og diskriminerende

Snorre Ness mener måten overlege Arne Holst Sollie valgte å ordlegge seg på er diskriminerende.

 

Ment som fleip

En overlege ved Sykehuset Levanger avslutter sine vurderinger i et Facebook-innlegg med å foreslå at det heller «bør ansettes psykisk utviklingshemmede som ledere, de finner sjelden på dyre omorganiseringer».

Det bør være opplagt at et slikt utsagn fra en overlege må følges opp. Det gjorde NA og TA i samarbeid. Den aktuelle legen fikk anledning til å kommentere utsagnet, men han angret ikke. Det var ment som en fleip, lød svaret.

Hvoretter legen tilføyde at han like gjerne kunne ha brukt et annet eksempel – en fireåring eller en senil 90-åring. Samtidig beklaget han formuleringa, hvis noen fant innlegget støtende.

Dagen etter at avisene hadde presentert overlegens forklaring på Facebook-innlegget, kom reaksjonene.

Pressen henger seg opp i ei uheldig formulering! Den lokale pressen bruker ikke tid på det som er problemet – de økonomiske utfordringene og omstillingsarbeidet i Helse Nord-Trøndelag!


– En ren latterliggjøring

– Arne H. Sollie sitt sleivspark fra Facebook, er en ren latterliggjøring av Sollie all den tid avisene ikke trykker hele innlegget hans.

 

Sykehusstoff er viktig

Da må jeg si at de engasjerte leser avisene dårlig. Er det noe NA og TA har brukt mye tid og spalteplass på de siste månedene, så er det nettopp situasjonen som rir helseforetaket.

Hadde den aktuelle overlegen holdt seg til saken og unnlatt å falle for fristelsen med å krydre sitt budskap med umodne karakteristikker, så hadde han tjent på det.

Men fristelsen til å spore av ble for stor.

Når tanker og formuleringer blir presentert slik, kan overlegene takke seg selv for at deres budskap kommer i bakgrunnen.