Ta plass! Framtida er her!

Det er på tide å stille spørsmål ved om elektrifisering av Trønderbanen er det eneste og riktige tiltaket for å sikre miljøvennlig og rask samferdsel i det nye Trøndelag.

FRAMTIDA: Er det et tog? Et fly? Nei – dette er slik Tesla ser for seg den nye elektriske lastebilen de lanserte sist uke. Det er bare en av mange nyvinninger som kan revolusjonere samferdsel og godstransport på nytt.Foto: TESLA

Meninger

Denne uka ble det klart at det ikke kommer ei krone til det videre arbeidet med å elektrifisere Trønderbanen og Meråker-banen. Fortsatt loves det at dette er en del av den nasjonale transportplanen, men Bane Nor legger ned prosjektorganisasjonen, og ber de ansatte som skulle planlegge dette begynne med andre ting. Samferdselsministeren mener elektrifiseringa er for dyr, og har bedt om utsettelse.

Elektrifisering av Trønderbanen er blitt et nær tverrpolitisk mantra. Så å si alle, fra NHO til Høyre, Arbeiderpartiet og miljøorganisasjonene i Trøndelag er enige om at elektrifisering av banen er det viktigste samferdselstiltaket i Trøndelag.

Det er åpenbart helt avgjørende for samlinga av Trøndelag at en klarer å binde aksen Steinkjer og Trondheim sammen, til en arbeidsregion med raskest mulig, miljøvennlig transport.

Men er det å bruke tre milliarder kroner på elektrifisering av den allerede eksisterende banen den eneste løsninga? Jeg tror vi må stille oss det spørsmålet. Uansett om togene går på strøm eller ikke, er det selve banen som er begrensninga. Så lenge det ikke investeres enorme summer i dobbeltspor på hele strekninga, vil ikke reisetida gå vesentlig ned. Da ender vi opp med samme dilemma som med hurtig- båtene – jo, det blir mer miljøvennlig, men ikke raskere.

Godstransport fra Sverige er en av hovedargumentene for å elektrifisere Meråkerbanen. Da vil nemlig lokomotivene fra Sverige kunne fortsette rett til Trondheim. Men da er det kanskje billigere å investere i nye og mer moderne lokomotiv, enn å elektrifisere hele banen?

Den første elektriske jernbanen i Skandinavia ble bygget på Skotfoss i 1892. Drammensbanen ble elektrifisert i 1922, altså for nesten 100 år siden. Toget representerte en revolusjon i samferdsel, som for første gang satte menneskene i stand til å bevege seg raskere enn en hest.

Men nå står vi foran en ny revolusjon i samferdsel.

Ta bare nyhetene fra den siste uka: Forrige torsdag lanserte Tesla elektriske lastebiler som er billigere og mer effektive enn dieseldrevne, med en rekkevidde på 800 km. Avinor kjøpte sitt første elektriske fly på fredag. Tyskland bestilte de første av 60 hydrogentog, som ikke trenger elektriske skinner og bare slipper ut vanndamp. Tirsdag lanserte Airbus, Siemens og Rolls-Royce sitt hybridelektriske fly, som skal kunne frakte passasjerer i 2025. Samme dag vedtok Stortinget at det blir lov å teste ut selvkjørende biler i Norge.

Det er altså bare å se på teknologien som eksisterer allerede i dag – og skjønne at det å bygge en elektrisk jernbane allerede er i ferd med å bli utdatert. Da er det kanskje lurt å stoppe litt opp og tenke seg om?

Jeg har ikke engang nevnt magnetdrevne tog, som virkelig kunne fått opp hastigheten. Men det er også for lengst gammel teknologi.

Tesla-gründeren Elon Musk og Virgin-gründer Richard Branson er allerede på utkikk etter et sted i verden å etablere det første vakuum-toget, Hyperloop 1, som kan sende passasjerkapsler med en fart av 970 km/t. Hvorfor skulle ikke den første hyperloopen ta passasjerer til og fra Trondheim – som har erklært at de vil bli verdens teknologiske hovedstad?

Da hadde det kanskje vært håp om en liten hyperloop-stasjon i Namsos også. Eller at du snart kan ta av fra flyplassen i Rørvik eller Namsos – og fly direkte til Trondheim eller Oslo med elektrisk kraft fra Namsen- vassdraget.

Ta plass! Framtida er her!