Et politisk selvmord at Venstre går inn i regjeringssamtaler

Skummel veg Partileder Trine Skei Grande i Venstre kan ifølge Agnar Moe føre Venstre til å utføre et politisk selvmord.Foto: Runar Moen

Meninger

Venstre er Norges eldste parti. Det kan nok hevdes at Venstre er det partiet som på mange måter fortjener æren for at Norge tidlig kom i gang med å bygge en velferdsstat. Venstres målsetting var et land med frie mennesker med like muligheter tilrettelagt av fellesskapet. Venstres idegrunnlag og «sjel» er å finne igjen i mange av de fundamentene Velferdsstaten hviler på.

I den senere tid er jeg blitt usikker på om Venstres bidrag i norsk politikk har vært av det gode. Innenfor sentrale politikkområder som f.eks. rovdyrforvaltningen, oljepolitikken, miljøpolitikken, samferdselspolitikken inkludert bilpolitikken, har etter min oppfatning Venstre snarere vært en bremsekloss enn en konstruktiv pådriver.

Partiet hevder å fremme gode rammevilkår for småbedrifter og distriktene, men støtter en bil- og samferdselspolitikk med avgifter og bompenger som snarere kveler distriktene enn oppmuntrer til etableringer og virksomhet.

Partiet vil stenge oljekranene i stedet for å medvirke til redusert bruk av kull i verden. Populisme og symbolpolitikk. I rovdyrpolitikken betrakter Venstre ulv og bjørn som truede dyrearter. Det blir fullstendig oversett at i Sverige er det fellingstillatelse på over 100 bjørn i grensetraktene mot Norge, og at det er så mye ulv østover i Europa at vi aner det ikke. Den fornuft det ligger i å benytte store deler av arealene i grensetraktene til beite for husdyr, blir bagatellisert og oversett.

Det som jeg oppfatter som selvmotsigelser, fanatisme og populisme står ofte i forgrunnen. Uten taktisk stemmegivning fra høyresiden i norsk politikk ved siste stortingsvalg, hadde partiet knapt nok blitt representert i Stortinget. Avstanden til folk flest er blitt for stor.

Nå tar partiet sikte på å komme i regjering sammen med Frp.

Det er i høyeste grad forståelig at partiledelsen kjenner presset om å finne på noe nytt og spennende. Men når jeg har sett på nyhetssendingene og forstår at partiet virkelig mener alvor med regjeringsdeltagelse sammen med Frp, dukker begrepet SELVMORD opp hos meg.

Jeg ser for meg at hvis Venstre skal få Frp til å føre en retorikk i asyl- og innvandringspolitikken som venstrefolk i sin alminnelighet finner OK, vil Frps velgere øyeblikkelig stille spørsmålet, og det med rette;

Hvor ble det av Frp?

Det samme vil gjelde for mange områder. Hva blir igjen av Frps egenart og politiske plattform hvis retorikken og holdningene innen asylpolitikken og de andre politikkområdene jeg har nevnt, skal tilpasses venstrefolkenes sære ønsker om å imøtekomme alle hensyn samtidig?

Hva er igjen av Venstres ideologi og politiske plattform hvis det fester seg den oppfatning at Venstres politikk generelt og i konkrete saker må innordne seg Frp?

Jeg tror faktisk det er større avstand mellom Frp og Venstre enn det som kommer til uttrykk i dagens politiske debatter. Forskjellene er så fundamentale mellom de to partienes verdinormer og prinsipielle idegrunnlag, at på sikt vil kompromisser og sammenblandinger viske ut Venstres «sjel».

Frp vil så definitivt ikke la seg utviske. I den grad det finnes en sjel i Frp, må den vel være identisk med retorikken og innvandringspolitikken og en rekke saker som er populære i tiden. Frihet for enkeltindividet tilrettelagt av fellesskapet er etter hva jeg kan skjønne noe helt annet i Frp enn i Venstre.

Vi har nettopp hatt en votering i Stortinget hvor også Venstre stemte sammen med de andre partiene for å stanse valg av representant til Nobelkomiteen som samtidig ville ha verv som stortingsrepresentant. Venstre handlet i samsvar med egen ideologi og overbevisning. Bra.

Er det noen som tror at Venstre kunne handlet på samme måten dersom partiet allerede hadde vært med i regjeringen?

Hvor blir det av Venstres velgere hvis de ikke kan kjenne seg trygge på at partiet vil føre venstrepolitikk, men en politikk tilpasset Høyre og Frp?

Nå er det et flertall i sentralstyret i Venstre som har bestemt kursen framover. Jeg innser glatt at det er frekt og uforstandig å mene noe om denne saken som strider mot det Venstres ledelse mener. Ledelsen vet vel partiets eget beste, og tilskuere som meg uten tilknytning til Venstre, bør holde kjeft. Enig i det, men det ble for fristende.