Ikke alle gleder seg

Om vold i jula

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom skynd deg og gi meg den annen

Meninger

I disse dager teller mange spente barn ned til julaften. På skolen er det hyggelige advents- stunder, barnehager har julekalendere, lager julegaver og synger julesanger. På barne-tv synger Fantorangen hver kveld om at han gleder seg til jul, og teller ned med stjerner i vinduet. Det kribler i magen hos mange tusen små.

Samtidig er det dessverre sånn at alt for mange barn går denne tiden i møte med en vond følelse i magen. Når andre barn gleder seg over at det fylles på med stjerner i vinduet til Fantorangen, forstår disse barna at noe annet er i vente. Julen er en høytid for vold og overgrep.

Altfor mange barn opplever vold og overgrep i hjemmet, og vi vet at omfanget øker i julen. Mer tid sammen, stress og alkohol gjør barn ekstra utsatt i dagene vi nå går i møte.

Vi er mange som bryr oss, og som ikke godtar at barn lever under omsorgssvikt. Skal vi oppdage mer, må vi tørre å bry oss, og ikke alltid tro det beste om folk. Statistisk skal være noen på hver eneste skole og barnehage. Allikevel går mange av disse barna «under radaren» og blir ikke fanget opp. Som voksne har vi et ansvar for å engasjere oss i også naboens barn. Lytt, inviter og ønsk velkommen. Vold i nære relasjoner er ikke en privatsak.

Når barn gruer seg til jul, og kjenner at det knyter seg i magen for hver luke som åpnes i kalenderen, har vi som samfunn sviktet. Politisk må vi gjøre mer for å oppdage, avverge og stoppe vold og overgrep i nære relasjoner.

Når foreldre ikke stiller opp, må vi som fellesskap ta ansvar. Flere voksne med tid og kompetanse på helsestasjon, i skolehelsetjenesten, i klasserommet og barnehagen er viktig for å se og oppdage slik at tiltak kan settes inn raskt.

Hjelpen er ofte i den kommunen barnet bor i, derfor er det avgjørende at dårlig økonomi ikke blir et argument i arbeidet mot vold og overgrep.

Stortinget har gjennom statsbudsjettet ansvar for at kommunene har midler til å prioritere blant annet kompetanseheving i skolen, styrking av barnevernet, flere helsesøstre, foreldreveiledning, løft i helsetjenesten og kvalitet i krisesentrene.

For å forebygge mer og hjelpe flere, holder det ikke med ord, planer og løfter.

Når volden er oppdaget, må den beste hjelpen være på plass raskt, og barn som har opplevd vold og overgrep, skal ikke måtte vente på hjelp og oppfølging. Overgrep og vold i nære relasjoner er grov kriminalitet som må forebygges langt mer enn det gjøres i dag.

Mitt juleønske er et Storting som prioriterer arbeidet mot vold og overgrep høyere.

Kan vi rekke ut en hånd til de som trenger det mest?