Leka Arbeiderparti har seg selv å takke mener fylkesleder i Venstre

Tvilen om Leka?

På bedre tanker: Hans Martin Storø (V) synes det er positivt at leder Elisabeth Helmersen har kommet på bedre tanker i spørsmålet om kommunesammenslåing i Ytre Namdal. Likevel mener han at Leka Ap og Leka Sp må ta ansvar for den vanskelige situasjon de har satt innbyggerne og lokalsamfunnet i.  Foto: BJØRN TORE NESS

At befolkningen i Gutvik nå iverksetter nødvendige tiltak for å gjennomføre en slik grenseregulering, kan derfor ikke komme som noe nytt moment, deres holdning ble offentliggjort 22.12.2015.

Hans Martin Storø (V).  Foto: Birger Aarmo

Meninger

NA har i onsdagens avis et oppslag om at leder i Leka Ap Elisabeth Helmersen, har begynt å tvile om det er riktig strategi for Leka kommune å stå alene. I samme innlegg ønsker hun at det bør gjennomføres en folkeavstemning, slik at befolkningen i Leka kommune kan få si sin mening om saken.

Dette er svært fornuftige refleksjoner, men det er sterkt beklagelig at dette ikke har blitt fremmet i den debatten som har blitt ført i de siste 2–3 årene, når resten av befolkningen i Ytre Namdal har fattet sine beslutninger.

Når dagens regjering tiltrådte i 2013, ble det iverksatt en kommunereform, hvor alle kommuner ble pålagt å utrede og vurdere alternative løsninger for sammenslåing.

I den perioden andre kommuner gjennomførte denne prosessen, iverksatte ikke Leka kommune andre alternativer enn en utredning av alternativet med å fortsette som tidligere. I samme perioden gjennomførte fylkesmannen en innbyggerundersøkelse på Austra, om halvøyas videre kommunetilhørighet.

Resultatet fra innbyggerundersøkelsen viste at 82 prosent av befolkningen på Austra ønsket at halvøya ble samlet i en kommune, og et flertall ønsket at Austra ble en del av Nærøy kommune. I den sammenhengen er det grunn til å bemerke at ingen av de spurte i Gutvik, ønsket at Austra skulle tilhøre Leka kommune.

At befolkningen i Gutvik nå iverksetter nødvendige tiltak for å gjennomføre en slik grenseregulering, kan derfor ikke komme som noe nytt moment, deres holdning ble offentliggjort 22.12.2015.

Det eneste usikkerhetsmomentet i Ytre Namdal har i hele prosessen vært hva flertallet av innbyggerne i Bindal ønsker, i forhold til retningsvalg for egen kommune. Det får vi svar på den 26.02.2018. Det er sterkt beklagelig at ikke innbyggerne i Leka og Gutvik har fått seg forelagt forskjellige alternativer for framtidig kommunetilhørighet, og fått tatt stilling til disse alternativene.

Venstre fremmet et forslag i Leka kommunestyre den 22.06.2016, om at Leka kommune måtte forhandle med Nærøy og Vikna om tilslutning til den inngått intensjonsavtalen, før man behandlet forslaget om fortsatt selvstendighet for kommunen. Dette ut ifra et ønske om å avklare hva alternativene var før man foretok et valg, men forslaget fikk bare støtte fra SV representanten Mari-Anne Hoff, en samlet Ap gruppe stemte ned forslaget sammen med Sp.

Hoff fremmet den 28.09.2017 et annet forslag om at det skulle gjennomføres en folkeavstemning for Leka og Gutvik, før det ble fremmet en søknad om reversering av sammenslåingsvedtaket for Leka kommune sin del. Dette forslaget stemte også Leka Ap imot sammen med Sp.

Når stortingsflertallet skulle avgjøre kommunestrukturen for Ytre Namdal for et år siden, var det flere viktige momenter som lå til grunn.

1. Positive sammenslåingsvedtak i både Nærøy og Vikna.

2. Manglende høring av inn- byggerne i Leka og Bindal om hvilke alternativer som inn- byggerne prioriterte.

3. Et klart dokumentert ønske fra befolkningen på Austra om å samles i en kommune.

4. En klar henvendelse fra deler av befolkningen i Bindal, om å bli en del av en ny kommune i Ytre Namdal.

5. En innstilling fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag om at Gutvik ble overført til Nærøy.

6. En vurdering av stortingsflertallet, om at kommunene Leka og Bindal ville få betydelige utfordringer med sin tjenesteproduksjon, om de ble redusert via grensereguleringer.


Med utgangspunkt i disse ut- fordringene, konkluderte stortingsflertallet for et år siden, med at en sammenslåing av de fire kommunene ville være den beste løsningen.

Venstre har fulgt opp dette lokalt, med å utarbeide et omforent forslag til funksjons- fordeling, hvor administrative funksjoner ville blitt fordelt rundt i de fire kommunene. Slik at tjenesteproduksjonen og arbeidsplassene ble opprettholdt. For Leka sin del ville antallet kommunale arbeidsplasser øke noe med Venstre sitt forslag. Dette forslaget ville fått flertall i fellesnemnda for de fire kommunene, om Arbeider- partiet hadde støttet forslaget.

Når Leka kommune nå skal videreføres som egen kommune, i henhold til siste stortings- vedtak. Må man forvente at man som en kommune med 500 innbyggere, må kjøpe langt flere tjenester fra den nye storkommunen.

Disse tjenestene vil måtte leveres av avdelinger som blir lokalisert i storkommunen, da det nødvendigvis ikke lar seg gjøre å etablere funksjoner utenfor den kommunen som skal drifte disse funksjonene. Videreføringen av Leka kommune vil derfor kunne medføre at antallet kommunale arbeidsplasser på Leka reduseres, sammenlignet med etableringen av en storkommune hvor Leka hadde deltatt.

Om Leka kommune i løpet av noen få år endrer sin konklusjon og søker sammenslåing, vil vi stå i den situasjonen at alle funksjoner i den nye kommunen er etablert, og svært lite kan lokaliseres til Leka.

Dette er en situasjon som jeg og Venstre beklager sterkt, men her må Arbeiderpartiet og Senterpartiet ta det hele og fulle ansvaret for den situasjon som de har satt innbyggere og lokalsamfunnet i, med sin håndtering av saken i kommunestyret og Stortinget.