GARTLAND: Den 2. mars i år skjedde det som ikke skal skje. Gårdbruker og mosjonist Steinar Gartland feilberegnet da han hogget ved i skogen. Den store grana fikk han over seg, før han selv måtte kommet seg løs for å ringe etter hjelp. Nå skal han delta i «Det vanvittige blodslitet».

– Det har jeg hatt som mål helt siden jeg kom heim fra rehabilitering. Jeg skulle klare å delta i blodslitet, forteller han.

Fem dager ble tilbakelagt på sykehuset.

– Jeg klarte å løpe trappene seks ganger før de sendte meg videre, forteller Gartland.

Måtte hjem for å få gjort noe

Etter to knappe uker tro han heim igjen.

– Jeg måtte jo heim igjen til gården for å få dirigert noe arbeid, sier han.

Heime på gården har han fått hjelp fra sin datter, samt at han har hatt avløserhjelp.

– Jeg har vært heldig og fått vanvittig mye hjelp med gården. Det har ikke vært noe problem, og jeg er veldig takknemlig.

Med fire ryggvirvler satt ute av spill, legger han ikke skjul på at det har vært tøft.

– Det har vært beinhardt. Hadde jeg ikke vært så sprek som jeg var, så hadde jeg neppe overlevd ulykken i det hele tatt, sier han.

Nå har han operert inn titan i ryggen.

– Ja, nå er jeg ikke å skyve seg på, sier han og ler.

Skulle tilbake

Målet var å løpe blodslitet. Neste helg stiller han til start. Gartland sier opptreningen har gått bra.

– Jeg har ikke blitt direkte deprimert, for jeg har hele tiden vært så bestemt på å komme meg tilbake. Jeg tror det er viktig å sette seg mål for å komme gjennom opptreningen, sier han.

– I starten gikk det veldig bra, og jeg så raskt resultater. Nå går jeg bare musesteg, og må se 14 dager tilbake for å se noen framgang. Til tider går det så sakte at man blir redd for å aldri bli bra igjen. Men hvis man står på, så blir det bedre, forteller han.

Kommer opp, ikke ned

– For meg er blodslitet perfekt. for jeg klarer å løpe oppover, men ikke nedover, sier han.

– Derfor har jeg trent mye på sykkel. Det er skånsomt for ryggen. Jeg prøvde også noen motbakkeintervaller, men jeg kom meg jo ikke ned igjen, sier han.

– Hva er målet når du skal løpe i neste lørdag?

– Målet har jeg allerede nådd ved å komme meg tilbake igjen. Det er jo ikke sikkert jeg kan løpe hele vegen, for jeg må jo bøye meg når jeg løper oppover. Da får jeg gå i stedet, sier han.

– Hva er det langsiktige målet?

– Jeg vil bli like bra som jeg var før ulykken. Jeg kommer til å bli stivere i ryggen uansett, sier han.

Og skulle det være noen tvil ...

– På Gartland har jeg alltid vært, og her kommer jeg alltid til å være. Helt til den dagen jeg dør.