Tar oppgjør med treningskultur

Frode Estil tar et oppgjør med det han mener er feil fokus i norsk langrenn. – Det gjennomføres mye bortkastet trening, mener han. Si din mening!

(Foto: )

DEL

MERÅKER: – Det er blitt et overdrevent timefokus. Jeg har inntrykk av at mange er mer opptatt av å sikre at det blir timer i treningsdagboka enn hva de faktisk gjør på treninga. Det er ikke vanskelig å få til treningstimer, det er bare å være ute. Men jeg er litt redd det kan bli en del bortkastet trening, sier skiesset.

Liker ikke utviklinga

Liernemannen har vunnet mer enn de fleste. Men målt mot dagens beste løpere, ja selv juniorløpere, kommer han til kort når det gjelder treningstimer i løpet av et år.

– Jeg trente sjelden over 750 timer i året på det meste som senior. I dag hører jeg om juniorløpere som trener langt mer. Det gjør meg betenkt.

Hva mener du? Si din mening i kommentarfeltet under!

– Hvorfor?

– Jeg tror høy treningsmengde kan virke mot sin hensikt, nemlig det å gå fort i skisporet. Det er ikke kun timene som avgjør hvor fort du går på ski. Eksempelvis blir aldri en toppleder i næringslivet målt på hvor mange timer han sitter på kontoret. Han blir målt på resultatene han oppnår. Slik er det også for skiløpere. Det er til sjuende og sist resultatene som er målet på om du har lyktes, ikke antall treningstimer. Systematisering av trening og treningsdata er fint, men langrenn kan aldri bli som matematikk, der man har ei standardløsning som gir riktig svar.

Påvirkes av ekstremøkter

Etter at han la den aktive skikarrieren på hylla har han vært tett på den oppvoksende generasjon av skiløpere. I første rekke som trener og lærer på skigymnaset i Meråker. I dag jobber han som idrettsfaglig leder ved skolen der han selv la grobunnen for sin eventyrlige skikarriere. Men selv om treningsprinsippene kan være de samme, opplever han at noen av dagens juniorløpere trener mer enn han selv gjorde som seniorløper. Han tror bestemt ikke det er nødvendig.

– Hvorfor er det blitt slik?

– De blir trolig påvirket av å høre om mengdene som Johaug, Bjørgen og Sundby ligger på i dag. Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror alle disse ville gått raskere om de kuttet treningsmengden, slik at kvaliteten på hver enkelt økt ble enda bedre.

– Er det mer ekstremtrening nå enn før?

– Det er gjerne den ekstreme og spesielle treninga media henger seg opp i. Jeg har blant annet et inntrykk av at det er et overdrevent stakefokus i mange treningsmiljøer. Stakeøkter over flere timer er selvsagt en viktig ingrediens for alle som trener mot Vasaloppet og andre langløp, men jeg tror de som satser på vanlig langrenn kan øke sin stakekapasitet på en langt mer tidseffektiv måte enn å stake på timevis langs flate veger.

Uten overskudd

Frodes hovedtese er at timefokuset gjør at mange idrettsutøvere ikke har nødvendig overskudd.

– Hvis du tenker deg to kurver, der den ene viser treningsmengden og den andre overskuddet, så vil det ett sted gå et krysningspunkt der det blir så mye trening at det går ut over overskuddet, sier han og skisserer på ei blokk hvordan han tenker.

– Jeg tror altfor mange, både junior- og seniorløpere, gjennomgående får for lite ut av hver enkelt økt, fordi timefokuset gjør at de mangler overskudd.

Han har også klare tanker om intervalltrening, der trenden de siste årene har vært stadig lengre drag.

– Jeg synes det er en overdreven fokus på lange intervalløkter og såkalt terskeltrening. Hvorfor må det være slik? Det handler jo om å gå fort, og da må det være kvalitet og fart på intervalltreningene. Derfor er jeg eksempelvis sterk motstander av lange elghufsintervaller blant juniorløpere.

Elghufs er en mye benyttet treningsform for skiløpere, der man med staver løper/hopper oppover i motbakker.

– På mine elghufsøkter kjørte jeg aldri lenger drag enn tre minutter. Da klarte jeg å holde en fart og flyt som holdt mål. Hvis draglengden ble fire-fem minutter måtte jeg gire ned farten. Jeg ønsket imidlertid ikke å trene på å gå passe fort opp bakkene. Jeg ville helst fly dem raskest mulig. Av den grunn pleier jeg å fraråde løpere som ikke er i verdenstoppen å kjøre eksempelvis 6 x 4 min elghufs, fordi de neppe er gode nok til å holde stor nok fart på disse øktene.

Estil understreker at han ikke mener alle kun skal trene korte timesøkter.

– Ingen hadde vel flere rolige tre-femtimersøkter i myra enn meg da jeg var på landslaget. De var også en helt avgjørende del av min suksess. Men de dagene trente jeg ingen andreøkt for samvittighetens skyld.

Og det tidligere skiesset kommer med klart råd til dagens løpere:

– Vær til stede når du trener og gjør økta skikkelig. Da sparer du tid og får mer overskudd til andre ting, sier løperen som er tidenes klassiske langrennsløper på herresida målt i antall medaljer i OL og VM.

Artikkeltags