Tryggheten og vissheten om at det å bo i en liten kommune, et lite gjennomsiktig miljø, var nøkkelen til å bli sett og hørt på de punkter man har krav på/rett til, lå over oss. Og tilgangen til et lite, sjarmerende småbruk gjorde at valget ble klart. Vi flytta til Nærøysund, til tross for at dette betød at våre egne foreldre og søsken befant seg en verdensreise unna.

Pluss 3, ble det da vi ankom i 2013. Pluss 5 skriver vi 2021. En i barnehage, to på skolen og to med fine jobber, som bidrar til gode skattekroner i kommunekassa.

Det var i 2018 vi for fullt begynte å innse at idyllen kommunen lokker med, holdt på å slå sprekker. Dette var året vår førstefødte begynte på skolen og dermed ble avhengig av skoleskyss. Skoleskyss - et tilbud jeg naivt tok som en selvfølge. Bor du et stykke unna skolen, eller langs en utrygg vei, ja da tar du buss til skolen. Slik var det for 20 år sida, da vi var små og skulle til skolen eller bli med en «bussunge» heim. Slik er det ikke nå. Til tross for at vi både bor et stykke unna skolen og langs en utrygg vei.

Kalenderen viser 17.09.21, det er ganske nøyaktig 1 måned siden skolestart for skoleåret 21/22. Jeg har allerede meldt inn 4 avvik på vårt tilbud om skoleskyss fra AtB. Slik har jeg nå holdt på i over 3 år. Meldinger, mailer og telefoner fram og tilbake. Mest fram. For jammen skal du ikke ta som en selvfølge å få svar.

«Bussen henta ikke barna da de skulle til skolen i morges …», «Taxien som var satt inn i stedet for bussen, kom ikke da barna skulle hjem fra skolen …» «Barna gikk på feil buss på vei hjem fra skolen og ble satt av 7 km hjemmefra». Og listen er dessverre enda mye lengre.

Vedtaka endrer seg minst 3 ganger i løpet av skoleåret og når vi nå har en i 1. og en i 4., er vedtaka i tillegg ulike for de to. Ikke får vi alltid beskjed om at noe er gjort om på heller. Nei, det såkalte buss-tilbudet er forferdelig uoversiktlig. Det er uforutsigbart og rett og slett begredelig.

Tidligere ordfører Steinar Aspli og sittende ordfører Amund Hellesø var to av flere politikere som deltok på et avisinnlegg vi en gang prøvde oss med. De var alle samstemte om at tilbudet AtB mente vi måtte godta, var utrygt og uholdbart. De lovte at dette skulle gå i orden. Det kan jeg skrive under på at det ikkehar gjort.

Vi har klaget til skolen, vi har klaget til Atb, vi har klaget til fylkeskommunen og vi har klaget til fylkesmannen. Likevel står vi fortsatt på stedet hvil. Om ikke også et par steg tilbake. Vi er ikke mennesker, verdt å sikre en trygg skolevei og et forutsigbart skysstilbud. Vi er navn på en liste og en rød strek i et kartutdrag fra google maps. Men dessverre, så er vi ikke alene. Flere, om ikke mange, står i samme, irriterende situasjon som oss.

Så, Nærøysund kommune; flott at dere «sitter i førersetet» på prosjektet om å skape +1000 nye arbeidsplasser. Bra at dere vil stå sammen med næringslivet og skape samhandling, rekrutering og kompetanse. Fint at dere vil sette Nærøysund og Namdalskysten på kartet. Men hva hjelper vel alle disse fine orda, hvis arbeidstakerne ikke kan bosette seg der de vil i kommunen og må bruke fritida si på å sloss om en så enkel og opplagt sak som å få barna sine trygt til og fra skolen?

Sannelig vet jeg ikke om jeg orker dette lengre. Bli ikke overraska om dere må trekke minus 5 i fra pluss 1000 iløpet av nær fremtid.