NA på nett publiserte nylig at det skal være tatt 10 tonn mer laks i Namsenvassdraget i år, sammenliknet med i fjor. Overskriften er helt uten dekning i realitetene, noe som enhver som leser resten av oppslaget (bak betalingsmur) vil forstå. Men overskrifter hjelper vel hvis man vil kryste en gladnyhet ut av gråstein.

Av det faktum at oppslaget fortsatt ligger på NA - og til og med har spredt seg til Trønderavisa på papir, kan vi konkludere at NA/TA synes at grov desinformasjon er OK så lenge man har fått til en slags gladsak. Virkeligheten er at Namsenvassdraget går mot det nest dårligste sesongresultatet de siste 8 år. Med et normalt fangstresultat i august kan vi se for oss en sesongfangst rundt eller i overkant av 21 tonn. Kun katastrofesesongen 2021 ble dårligere med knapt 18 tonn.

Motstandere av forvaltningsinngrep og andre forståsegpåere forklarte fjorårets rekordlave fangst med mangel på vann. Det kan man knapt skylde på i år! Villaksen er truet og den klart største trusselen kommer fra oppdrett, ei næring som ikke er bærekraftig ut fra noen parametre, men som verken forvaltningen eller politikerne tør å ta tak i. Milliardærene ruler her! Men inntil de tar knekken på villaksen for godt, er det nødvendig å sette inn tiltak som kan bremse den negative utviklinga.

Men det er opplagt lettere sagt enn gjort. Det går rykter om eventyrlige notfangster i sør-Namsen. Det er dog bare rykter, for mens andre laksefiskere må melde inn en lang rekke data om hver eneste fisk innen timer etter fangsten, kan notfiskerne melde fangst summarisk en gang ut på høsten uten noen særlig offentlig beskuelse. (Det virker også som det er OK å boikotte innberetningen ettersom SSB mangler fangsttall fra notfiskerne i Flatanger). Ut fra historiske tall tar 25-30 notfiskere minst dobbelt kvantum som elvefisket. I år antatt minst 40 tonn og hvis eventyrryktene er sanne, mye mer. Men minst like ille er det at notfisket siler ut den store laksen, slik at Namsen er på vei til å bli ei smålakselv.

Det er også nedslående at (for) mange grunneiere langs Namsen ikke ser at de bidrar sterkt til å sage av den greina de sjøl sitter på. Til tross for at vi går mot det nest dårligste sesongresultatet de siste 8 år (og det i en sesong der fiskeforholdene har vært optimale) har man presset fram økning i kvotene etter midtsesongevalueringa!

Ei fullstendig feilaktig overskrift i NA og TA flankert med et bilde av en grunneier liggende som en annen «Madonna med Laks» søker å fremstille et helt urealistisk bilde av bestandsutviklinga i Namsenvassdraget. Det synes som de er redde for at inntektene skal bli borte om fiskere ikke får slå i hjel en størst mulig andel av en stadig minkende bestand.

Kontrasten til andre Trøndelagselver er slående: I Namsenvassdraget var det per 1.august fisket 19.296 kg laks. I Orkla passerte fangstkvantumet 26.000 kg 2. august, mens man i Gaula passerte 30.000 kg før utgangen av juli. «Lillesøstrene» er blitt «storesøstre» med klar margin!

I Orkla er all hunnlaks over 65 cm fredet hele sesongen. I Gaula er hunnlaksen i realiteten fredet som følge av kvotebestemmelsene. I Namsen gjelder «drep det du kan, vi gidder ikke se lenger enn dit nesetippen rekker». Den avbildede grunneieren i NAs oppslag uttaler gledesstrålende at det er «som det strømmer sølv opp av elva». Jeg vil si det blir så lenge det varer, og med dagens forvaltning av laksefiske i Namsfjorden og Namsenvassdraget blir det ikke lenge før det eneste sølv man kan tenke seg er ca 30 sølvpenger.