Kvinner har mer angst, depresjoner og kroniske lidelser enn menn, og er overrepresenterte i statistikken over langtidssykmeldinger og uføretrygd.

Kvinner selv, pårørende og helsepersonell mangler tilstrekkelig kunnskap om kvinners helse. Dette fører for ofte til manglende hjelp, feildiagnostisering med feilslåtte tiltak, og behandling som ofte kun behandler symptomene. Veldig ofte blir menn møtt med muligheten for å bli utredet, mens kvinner ofte blir avspist med piller.

Den medisinske forskningen tar ikke inn over seg viktige kjønnsforskjeller, og den manglende kunnskapen får konsekvenser for helsetilbudet. Forskning på kvinnehelse, og kjønnsforskjeller i helse, utgjør fortsatt bare en ørliten del av publikasjonene, og har sentrert seg om et for smalt område. Den lille andelen kvinnehelseforskningen som faktisk er publisert, har hatt betydelig nytte for samfunnet i form av diagnostisering, screening, behandling, avgrensinger av senskader, og innflytelse på så vel praksis som faglige retningslinjer.

Norske Kvinners Sanitetsforening er en svært viktig kunnskapsformidler, lobbyist, pådriver, bestiller og økonomisk bidragsyter til kvinnehelseforskning i Norge. En stor takk til NKS for den innsatsen de har gjort og fortsatt gjør.

Alt for mange kvinner lider av eksempelvis endometriose, vulvodyni og polycystisk ovariesyndrom (PCOS). De fleste av disse møtes med holdninger som at mensen skal gjøre vondt, og at det sannsynligvis er psykiske årsaker til det de opplever. Manglende kunnskap fører til så mye unødvendig lidelse. Disse kvinnene får betydelig redusert livskvalitet, siden sykdommene påfører dem så mye fysisk og psykisk belastning at de faller ut av skole, studier, yrkesliv og sosialt liv.

Når 13 milliarder kroner i sykemeldinger kan tilskrives endometriose alene, så sier det noe om de samfunnsmessige omkostningene av en lidelse som hele en av ti kvinner rammes av. I tillegg kan det ta sju år før diagnosen foreligger, og de samfunnsøkonomiske konsekvensene blir da enorme. Dette er ikke bare er et kvinnehelseproblem, det er et folkehelseproblem.

Fortsatt må man landet rundt, gjentatte ganger, slåss for å bevare eller gjenopprette et trygt og godt fødetilbud med akseptabel reisevei. Barselomsorgen har gradvis blitt redusert, og det kulminerte under pandemien. Smitteverntiltakene medførte en tredobling av kvinner som opplevde depressive symptomer. Kortere opphold alene på føden, personell som holdt avstand, manglende hjelp og oppfølging før, under og etter fødsel, et nedstengt samfunn som gav manglende sosial støtte. De reiste hjem, utrygge på amming, stell av baby og seg selv, kunnskap om hva som kan oppstå i dagene etter og hvordan håndtere dette. Førstegangsfødende startet sin småbarnsmor-tilværelse med en følelse av å være fullstendig mislykkede.

På verdensbasis dreper svangerskap og fødsel 800 kvinner hver dag, og da særlig unge mødre. Naturkatastrofer, kriger, konflikter og andre akutte krisesituasjoner, uten tilgang til keisersnitt, medisiner og kvalifisert hjelp, gjør det ekstra farlig å føde og bli født. Enda bedre tilgang til moderne og ulike former for prevensjon, vil gi større valgfrihet, en tryggere seksuell helse og lavere mødre-dødelighet verden over.

Vi kan ikke være bekjente av at en så stor andel av våre mødre, søstre, døtre, venninner, kolleger – faller ut av skole, studier, yrke og sågar sitt sosiale liv – fordi den sykdommen som bryter dem ned, bare rammer kvinner.

Vi kan heller ikke være bekjent av at det fortsatt dør så mange kvinner i barsel, i en verden med tilgang på så mye kompetanse og teknologi som kunne forhindret det.

Vi har fortsatt mye å slåss for!

Gratulerer med dagen, alle kvinner!

På vegne av 8. marskomiteen i Namsos