I barnehagedebatten som – heldigvis – engasjerer stort for tida, er selve utgangspunktet for debatten blitt om ikke usynlig, så i alle fall godt gjemt. Nemlig at utgangspunktet for å erstatte Fossbrenna og Kleppen barnehager med en nybygd barnehage, er å erstatte to nedslitte barnehager med en ny. Det vil si å gi barn og ansatte et bedre «leke- og arbeidsmiljø» som oppfyller krav til helse, miljø og sikkerhet. Vi er svært bevisste på å ta vare på de ansatte i disse to barnehagene, som på grunn av pågående debatt nå er blitt urolige for jobbene sine. Vi er imponerte over hvor lenge de har fått det til å fungere med dårlige HMS-forhold der de er. Som arbeidsgivere har vi brukt for lang tid på å få på plass nye lokaler.

Alle forstår hvilke muligheter det gir å flytte inn i en ny bygning som er bygd for å være barnehage og som er basert på innspill fra ansatte og foreldre med gjennomtenkt arkitektur og energivennlige løsninger. Det er de ansatte som sammen med foreldrene skaper innholdet, men en tilpasset og ny bygning gir inspirasjon og gjør barnehagehverdagen enklere.

Kommunedirektørens forslag innebærer at kommunen fortsetter å ta sin relative andel av den forventede nedgangen i barnetall. For å unngå økning i driftsutgifter som gjør at barnehageområdet samlet koster mer enn i dag, er kommunedirektørens klare konklusjon at kommunen må ha noen større barnehager i sentrum. Kommunen har ansvar for å sørge for at det er tilgjengelige barnehageplasser i hele kommunen og i alle skolekretser. Hvis de fleste kommunalt eide barnehagene er små og relativt sett dyre barnehager, vil kommunens samlede driftsutgifter på barnehageområdet øke. Det betyr at kommunen må ha noen kommunale barnehager av en viss størrelse og med effektiv drift for å opprettholde mindre barnehager i distriktene.

Å bruke 35 millioner på å erstatte to utslitte barnehager koster 1,75 millioner i finanskostnader. Isolert sett vil flytting av plassene i Fossbrenna og Kleppen til private barnehager koste kommunen 8000 per barn i kapitaltilskudd – pluss et driftstilskudd per barn som er et gjennomsnitt av kostnadene i alle de kommunale barnehagene, utregnet etter en statlig forskrift. I kommunedirektørens eksempel med flytting av 100 barn vil det koste kommunen 5 millioner mer per år. Det vil med andre ord gi mindre penger til helse og skole – og ikke mer.

Å ha barnehager i alle skolekretser gir også foreldre og unger valgfrihet, siden mange foretrekker en barnehage som ligger i barnets framtidige skolekrets. En valgfrihet som sammen med befolkningsnedgang og ønsket om å ha to årlige opptak, forklarer at det i dag er både faktiske og «teoretiske» ledige plasser i både private og kommunale barnehager. Selv om mange av plassene er i slitne bygninger og i areal som i praksis ikke har de teoretiske plassene.

Vi er enig med de private barnehagene i at det er viktig å vite hva som gir laveste driftskostnad. Kommunens anstrengte økonomi gjør det viktig, og vi har bedt kommunedirektøren om en forklaring på forskjellene i beregningene. Det er imidlertid ikke det eneste forholdet av betydning. Også barnehagenes plassering, å unngå å bryte opp barnegrupper og de ansattes arbeidsvilkår er viktig. Vi vet mindre om hva som gjør at de private i snitt driver billigere. Men vi vet at de private barnehagene i Namsos i flere av de siste årene har fått høyere utbetalinger enn det nasjonale snittet. Så oppfordringen til eierne av de private barnehagene er å forklare hva som gjør at dere driver barnehager billigere når dere krever at vi skal ha mistillit til kommunedirektøren. Særlig siden mye av det dere er misfornøyde med, er bestemt av dagens regjering. De endrer løpende spillereglene – hvilket gjør at både private og kommunale barnehager blir avkrevd en mer effektiv drift.