Marsimartnan
Gå til

Marsimartnan – Lokal handel siden vikingtiden

For tusen år siden samlet jamter og trøndere seg i Levanger for å gjøre handel. Marsimartnan er blant de største og eldste markedene i Norden.

Røtter fra 900-tallet

Det er ingen som vet når martnan i Levanger først startet. Det finnes kilder som forteller om Marsimartnan på 1400-tallet, men vi antar at den kan ha eksistert i mange hundre år før den tid. Det siste «beviset» som finnes er fra 1100, men gamle skrifter fra midten av 900-tallet omtaler handel mellom jamter og trøndere.

Marsimartnan var blant de største markedene i Norden. For 250 år siden spilte Marsimartnan en langt viktigere rolle i både det økonomiske livet og i den enkeltes liv. Det var gjerne den eneste ordentlige handelen igjennom året. For mange var martnan en folkefest. Det var et marked hvor det kom tilreisende fra utlandet og andre deler av Norge.

For tusen år siden samlet jamter og trøndere seg i Levanger for å gjøre handel. Marsimartnan er blant de største og eldste markedene i Norden.  


«Fòrbønder» og «sjøkailla»

Tidlig i Marsimartnans historie var flertallet av de som handlet såkalte «fòrbønder», «sjøkailla» eller folk fra den lokale allmuen. Fra Jamtland kunne det være opptil 8000 besøkende, der halvparten var fòrbønder eller kjøpsmenn. De andre var kjørekarer eller handtlangere som hadde en eller annen grunn for å være med på kjøpsferden.

Sjøkaillan var det vanlige navnet på fiskerbøndene fra Fosen, Frøya, Hitra og andre steder innetter Trondheimsfjorden. De rodde inn fjorden i store hoper med fisken sin, og ga gjennom handelen på Marsimartnan jamtene et stort tilskudd av sjømat. Jamtene hadde ellers lite av dette. Det sies at det var så mange som kom til Levanger med båt at man kunne gå tørrskodd over Sundet til Nesset-sida.

Pauline er en av svært få bevarte jekter fra 1800-tallet. Med unntak av to år har jekta Pauline vært fast innslag under Marsimartnan siden 2008. 



Saltimport

Salt var en viktig handelsvare på martnan. På 1700-tallet begynte salt fra Spania å konkurrere ut saltet som bøndene kokte ved fjorden. Prestene i Sverige agitert for å få jamtene til å kjøpe det spanske saltet, som de mente var mye bedre. Det norske saltet var gropkornet og grått, men jamtene ser ut til å ha likt smaken og fortsatte å kjøpe det lenge etter at folk i nabodistrikta hadde gått over til spansk salt. I tolljournalen fra 1708 er saltkjeljern en viktig vare, men senere i århundret forsvinner denne varen ut av toll-listene. Det er tydelig at saltkokinga i Trondheimsfjorden ikke lenger var så viktig. Salthandelen med jamtene døde ut sammen med Levangsmartnan i 1800-tallet.

Sjøkaillan var det vanlige navnet på fiskerbøndene fra Fosen, Frøya, Hitra og andre steder innetter Trondheimsfjorden. De rodde inn fjorden i store hoper med fisken sin, og ga gjennom handelen på Marsimartnan jamtene et stort tilskudd av sjømat. 

Dødsstøtet

Etter den store bybrannen på Levanger i 1877, kom det et pessimistisk ånd over byen og markedet. Den økonomiske situasjonen i Skandinavia hadde endret seg ganske mye de siste årene, og mange fant det nok vanskelig å få martnan opp å gå. Det virkelige dødsstøtet kom imidlertid med åpningen av Meråkerbanen i 1882, da jamtene heller dro til Trondheim framfor Levanger.

I mars 1991 oppsto den moderne Marsimartnan etter 50 års dvale, delvis med nytt innhold, men med solid kulturhistorisk forankring.

Marsimartnan er regionens fremste kulturmartna med fokus på «ekte vare» i alle ledd – både når det gjelder handel, kultur og folkefest.  Foto: Johan Arnt Nesgård



30 år med moderne Marsimartna

Årets martna er den 30. moderne Marsimartnan.

Velkommen til folkefest i Levanger, 26.-29. februar.

Mer informasjon finner du her: www.marsimartnan.no

Innholdet i denne artikkelen er ikke produsert av Namdalsavisas redaksjon, men av Namdalsavisas markedsavdeling.

Namdalsavisa er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser på namdalsavisa.no/ er utydelig merket, gi oss gjerne beskjed på e-post.