Året da alt ble annerledes

Året i NA og Namdalen har vært annerledes alt annet, men ved utgangen av det største kriseåret står lokalavisa sterkere enn noen gang - takket være lojale lesere., skriver sjefredaktør Kim Riseth

Året i NA og Namdalen har vært annerledes alt annet, men ved utgangen av det største kriseåret står lokalavisa sterkere enn noen gang - takket være lojale lesere., skriver sjefredaktør Kim Riseth

Av

Namdalen har vært annerledesdalen i annerledeslandet i annerledesåret.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ingen kan vel betvile at 2020 har vært annerledesåret - for alle. Verden ble rammet av en global pandemi som snudde opp ned på hvordan vi omgås, reiser, jobber og nyter fritiden. Sjelden har vel det trønderske uttrykket "det vart ei ainna tid" passet bedre.

Samtidig har annerledeslandet Norge kommet bedre utav marerittåret enn knapt noe annet land i verden. Og midt oppe i det igjen har Namdalen vært forskånet, hittil, for et alvorlig koronautbrudd. Det handler selvfølgelig om en god porsjon flaks. Og det er på ingen måte over. Det kan snu fortere enn vi aner. Men samtidig er det ikke bare flaks - verken at Norge har klart seg så bra, eller at vi igjen her i vårt distrikt har klart å holde smitten i sjakk.

Det er i utgangspunktet ikke noe som skulle tilsi at USA, med all sin teknologiske og medisinske ekspertise, er i ferd med å synke ned i dystopi, mens vi har tro nok på framtida til at boligprisene gallopperer videre. Eller at Storbritannia må avlyse jula, mens vi tross alt kan få feire med opptil ti personer to ganger.

Den mest påfallende forskjellen mellom Norge og andre vestlige demokrati, som nå rammes knallhardt av koronakrisen, er hvor sterkt lokalavisene står i Norge. Utrolig nok er det i Norge startet flere nye aviser i år, midt i det som i vår ble betegnet som den verste krisen i mediebransjen noensinne. Året startet med at vi i NA var med å starte den nye nettavisen NT24, som nå er vokst til å ha omtrent like mange lesere som en annen nystartet avis, Nidaros i Trondheim. I høst startet både Steinkjer24.no og iLevanger. Nylig startet Avisa Oslo, framskyndet av koronautbruddet i hovedstaden, og Flatangernytt er revitalisert.

Dette er mulig fordi folk i Norge er villig til å betale for lokale nyheter, og fordi folk har tillit til mediene. I en fersk rapport fra Respons Analyse svarer hele 72 prosent at de mener mediene har dekket koronapandemien balansert. Samtidig svarer 80 prosent at de mener myndighetenes håndtering av krisen har vært god eller svært godt. På to år har andelen som svarer at de har stor tiltro til mediene økt fra 21 til 29 prosent. Det er en sterk økning.

Det at folk i Norge både stoler på mediene, og har tillit til den informasjonen og tiltakene som myndighetene kommer med, har vært helt avgjørende for at vi har klart å gjennomføre den felles dugnaden håndteringen av koronakrisen har vært.

En av de største endringene i medielandskapet de siste ti årene er inntoget til de store sosiale mediene, med Facebook i spissen. Samtidig har lokalavisene i land som USA og Storbritannia omtrent forsvunnet. De få som er igjen, er lite digitale. Det betyr at svært mange mennesker får sin informasjon hovedsaklig via sosiale medier og de store, syndikerte TV-kanalene, som igjen er styrt av mediemoguler med klar politisk agenda.

Sosiale medier har mye bra med seg, men måten de sprer nyheter på er gjennom såkalte algoritmer, som rett og slett er en matematisk formel som beregner hvilke nyheter som blir mest delt og engasjerer mest. Problemet er at det er de falske nyhetene som skaper mest engasjement og delinger - nettopp fordi de er konstruert for å få mest mulig spredning. I tillegg er det skapt en helt egen industri av byråer og falske profiler som sprer falske nyheter. Det betyr at hvis du bor i et område i USA eller Storbritannia uten ei levende lokalavis, er sjansen større for at du får opp en falsk nyhet i Facebook-feeden din enn en ekte.

Vi er ikke immune mot dette i Norge heller. Men det at vi har sterke, levende lokalaviser som har kommet langt i å være digitale, gjør at folk har et mye bedre grunnlag for å gjøre sine egne vurderinger og ta sine egne valg. Det er en styrke for demokratiet.

For NA betød koronakrisen at vi raskt måtte omstille oss da landet stengte ned i mars. Over natta måtte vi legge om måten vi jobbet på og snakket sammen, fordi alle var på heimekontor. Annonseinntekter forsvant, folk ble permitterte og vi måtte kutte i frekvensen på papiravisa. Samtidig var behovet for informasjon og ekte nyheter større enn noen gang.

Redningen for oss var at vi og våre lesere allerede var kommet langt i den digitale omstillinga. Avisa, også papiravisa, kan lages heldigitalt, bokstavelig talt fra kjøkkenbenken. Men selv om vi hadde laget papiravis to ganger i døgnet, i stedet for tre i uka, ville ikke det vært tilstrekkelig til å få oppdateringer raskt nok. Derfor ble det at flertallet av NA-leserne, allerede før koronakrisen, leser NA på mobil, og ikke på papir, viktig for å kunne nå ut med nyhetene.

NA kommer ved utgangen av dette året til å ha flere enn 10.000 betalende abonnenter. Det er et mål vi har jobbet mot i mange år. Det er nesten 300 flere enn samme tid i fjor. Det har gjort at vi i høst har kunnet engasjere tre nye journalister. Selv om vi har færre utgivelser i papir, lager vi mer innhold og flere saker enn noen gang. De som i vår var permitterte på salgsavdelingen, jobber nå for fullt med å følge opp kunder og annonsører, og vi lager egne annonser som fungerer på nett, enten det er med bilder, tekst eller video.

Det som i mars så ut som en bekmørk virkelighet, har vi altså klart oss gjennom - takket være lojale, lokale lesere, lokale myndigheter med forankring og tillit i det lokale demokratiet og handlekraftige næringslivsfolk med tro på framtida. Selv om krisen ikke er over, så vet vi nå at dette skal vi klare.

God jul og godt nytt år til dere alle!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken