Får ikke 11 års fritak for boplikt

Brynjar Mørkved får ikke 11 års fritak for boplikten på gården Hunn Østre.

BOPLIKT: Brynjar Mørkved har leid ut tre av fire leiligheter, og mener han ikke kan pålegges personlig boplikt på Hunn østre. Landbrukssjef og styret for landbruksforvalninga i Midtre Namdal er av en annen mening, men gir fritak fram til utgangen av 2012. I tilfelle det fastsettes boplikt, vil Mørkved ha fritak fram til 2018. Fylkeslandbruksstyret avgjør striden.  Foto: Jostein Aardal

arkiv

OVERHALLA: Styret for miljø- og landbruksforvaltninga i Midtre Namdal mener det må holde med fem års fritak.

Mørkved har klaget, men styret holder fast på vedtaket.

Nå blir det opp til fylkeslandbruksstyret å ta den endelige avgjørelsen.

Et samstemt styre med Randi Dille som leder, sluttet seg til innstillinga fra landbrukssjef Jo Magnus Saugen.

Mørkved, som bor i Oslo, er ikke fornøyd med vedtaket om fritak for personlige boplikt fram til 31. desember 2012. Han ønsker fritak til utgangen av 2018, da han blir 67 år og pensjonist.

Styret begrunner vedtaket med at det er ønskelig at en slik landbrukseiendom eies og bebos av brukeren.

Ikke personlig boplikt?

Mørkved, som selv er advokat, mener EU-dommer gir ham rett til fritak.

Under henvisning til tidligere dommer i EU-domstolen, anser Mørkved boplikten som oppfylt selv om han ikke bor på eiendommen personlig.

Dersom lokale landbruksmyndighet krever personlig boplikt, vil søkeren reise spørsmål om det er rettslig adgang samt behov for et slikt krav.

Om personlig boplikt likevel blir resultatet, søkes det om fritak fra denne i 10 år, subsidiært i fem år.

På forespørsel fra landbrukssjefen, har Mørkved svart at tilflytting til eiendommen for hans del først er aktuelt etter fylte 67 år, «om ikke før».

Individuell vurdering

Ifølge Landbruksdepartementet er reglene i Norge slik at det ikke er noe absolutt krav om at eieren skal bo på og drive eiendommen selv. Men tidligere dommer i EU-domstolen er ikke til hinder for å videreføre tidligere norske regler om bo- og driveplikt.

En konsekvens av dommene er imidlertid at det skal legges vekt på en individuell vurdering om det er nødvendig å opprettholde lovens utgangspunkt som er personlig boplikt, eller om boplikten kan oppfylles av andre enn den nye eieren.

- Ut fra hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikten om «å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren», synes det ikke aktuelt å akseptere erververens påstand om at boplikten er oppfylt gjennom at tre av våningshusets leiligheter er bebodd av leietakere. Eiendommen er av en slik størrelse at det vil gi et feil signal dersom det aksepteres at den personlige boplikten ikke må oppfylles, mener landbrukssjef Saugen.

Fortsatt store ressurser

Landbrukssjefen har flere betrakninger:

- Den nye eieren har selv valgt å avvikle melkeproduksjonen på eiendommen og selge melkekvoten, og på den måten foretatt en betydelig reduksjon av eiendommens produksjonsmuligheter. Eiendommen har likevel så store ressurser at den kan gi en betydelig inntekt til en aktiv og flink bruker, mener Saugen.

Brynjar Mørkved startet for ikke lenge siden advokatvirksomhet i kontorfellesskap med et advokatfirma i Oslo.

- I tidligere saker har erververe fått rimelig tid til å utvikle/avvikle annen virksomhet før den personlige boplikten må oppfylles, påpeker Saugen.

Men 11 år er for lang tid sammenliknet med tilsvarende saker, mener landbrukssjefen som konkluderte med fem år. Og dette var altså styret enig i.