Søkelys på radon

Den kreftfremkallende gassen radon finnes i farlige mengder i 175 000 boliger i Norge. Bare 8 000 av dem er identifisert.

SPENT PÅ MÅLINGEN: Gerd Roaldsvik Urstad er spent på om radonmålinga vil vise høye konsentrasjoner av den kreftfremkallende gassen i boligen.  Foto: Birger Aarmo

LITEN MÅLER: Familien Urstad i Grong har satt en radonmåler på et skap inne i stua, og den andre på et soverom i kjelleren.  Foto: Birger Aarmo

arkiv

GRONG: Radon er en gass som dannes nede i jorda når uran brytes ned. Gassen kan dannes både i fjell og i løsmasser. Når radon kommer opp til overflata, vil den spaltes videre til det som på fagspråket kalles radondøtre.

Både radon i seg selv og radondøtrene avgir stråling som kan være kreftfremkallende. Verdens helseorganisasjon (WTO) har fastslått at radon i boliger er den største årsaken til lungekreft, nest etter røyking. WTO har beregnet at kanskje så mye som 14 prosent av alle tilfeller av lungekreft i Norge skyldes radon.

Norge har, sammen med Sverge og Finland de høyeste forekomster av radon i boliger. Undersøkelser fra andre land viser at gjennomsnittlig radonmengde ligger på 59 becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m3). I Norge er dette tallet 89 Bq/m3.

Radon og røyking

Det har vært klart i mange år at røyking gir større risiko for å utvikle lungekreft. En europeisk fellesanalyse av mange studier på radon viser at røykere som i tillegg utsettes for radongass, har enda større sjanse for å utvikle sykdommen.

Grenseverdien for når WTO mener det er på tide å sette i verk tiltak, er ved radonkonsentrasjoner på over 200 Bq/m3 i lufta inne i boligen. Den europeiske fellesanalysen viste en tydelig sammenheng mellom mengden av gassen i innelufta og risikoen for å utvikle lungekreft.

- Det viser seg at risikoen for å utvikle lungekreft øker proporsjonalt med mengden radon i lufta og hvor mye vi oppholder oss der, sier Anne Liv Rudjord ved Statens strålevern.

Ifølge beregningene fra WTO er radongass en medvirkende årsak til 280 nye tilfeller av lungekreft hvert år.

Nye målinger

Sent på 1990-tallet kom det nye byggeforskrifter i Norge. Blant mye annet inneholdt denne forskriften innskjerpede krav til tetting mot gunnen, for å hindre radongass å trenge inn i boligen. Statens strålevern sendte for litt siden ut radonmålere til eiere av 2500 nye hus rundt i landet for å kontrollere om dette har hjulpet på radonmengden i husene. Pakken de har sendt ut består av to målere og en detaljert beskrivelse av hvor de bør stå.

- Statens strålevern har gjort flere radonundersøkelser i Norge tidligere. Da var det om å gjøre å kartlegge forekomsten av gassen. Dette er en videreføring av de målingene vi har gjort tidligere for å se om nye hus er blitt bedre, sier Anne Liv Rudjord.

En som har fått dette måleutstyret er Gerd Roaldsvik Urstad på Tømmerås i Grong. Måleren, som består av en liten boks med en spesiell film inni, kom dumpende ned i postkassa forleden.

- Vi hadde snakket lenge om vi burde foreta en radonmåling i huset vårt, så det passet godt at vi ble trukket ut til å være med på dette, sier hun.

Urstad har satt en av målerne i stua i første etasje og den andre i et soverom i kjelleren. Der skal de stå i to måneder.

- Vi er spent på resultatet av disse målingene, men vi håper mengden er så lav at vi ikke trenger å gjøre noe med huset, sier Urstad.

Relaterte saker: