En perle i hagapet

Ytterst ut mot storhavet ligger Buholmråsa fyr. Et fantastisk sted.

STOR TRAFIKK: Det passerer stadig båter forbi fyret ved Buholmråsa. Og leia blir brukt av alle fra den minste seilbåt og opp til Hurtigruta. 

STOLT FYR: Midt i Buholmråsa ligger fyret som har fått navn etter leia som går bare noen meter fra fjæresteinene utenfor fyret. Lysblinkene herfra har berget mange sjøfarende i de nesten 100 årene fyret har stått der. 

SEIDORGA: Det er stort for gutter oppvokst i Oppdal å få komme helt ut mot havet og få prøve seidorga. Selv om Håkon Sæter ikke fikk fisk denne gangen, så hadde han og mor Sonja Aar Sæter fine dager på Buholmråsa fyr. 

LANDEMERKE: Fyret på Buholmråsa er et landemerke for alle som passerer lengs kysten på grensen mellom Nord- og Sør-Trøndelag. 

KJENTMANN: Sverre Angen har ansvaret for at turistene som besøker fyret får noen fine dager ute i havgapet. Som en ekstra gest til de besøkende tar han dem gjerne med opp i fyret og gir en skikkelig omvisning. 

IDYLL: Det står to hus ved Buholmråsa fyr. Det nærmeste er fyrmesterens bolig og brukes til utleie for turister. Det andre disponeres av Kystverket og der er det stasjonert mannskaper som har ansvaret for å holde fyr og lykter langs kysten i god stand. 

arkiv

SÆTERVIKA: Sør for Flatanger, like over grensa til Sør-Trøndelag, ligger Buholmråsa fyr. En av mange perler langs kysten. Fyret ble bygget i 1912 for å gi båtene som skal ut over Folla hjelp til å komme seg ut og inn i det farlige havstykket som heter Buholmråsa og som fyret har fått navnet sitt fra.

Buholmråsa fyr er ikke så mye annerledes enn mange andre fyr langs kysten. Det spesielle er at her kan hvem som helst ta inn i fyrmesterens bolig for å tilbringe noen flotte dager ute i havgapet samtidig som det er bare 10 minutter i åpen båt for å komme inn til butikken i Sætervika.

- Buholmråsa er et farlig område med mange skjær og grunner, så fyret var nok kjærkomment når det kom, sier Sverre Angen som har ansvaret for utleien av fyrhuset og som på eget initiativ tok seg tid til en gjennomgang av fyrets historie og en fantastisk omvisning oppe i fyret.

Fyret står på Sønnaholmen og like utenfor fjæresteinene går skipsleia hvor Hurtigruten passerer forbi to ganger i døgnet.

Fymesterens bolig har god plass til 10 personer, og det følger båt med for dem som leier boligen.

Fiske

Med storhavet like utenfor døra er det mulighet til å dra seg noen småseier til middag.

- Dette er ikke plassen for dem som skal på fiskeferie. Det er det ikke lagt opp til. Men mange benytter anledninga til å dra seg en middag som de spiser på fyret, sier Angen.

For de minste er krabbefiske fra kaia en sikker vinner. Siden fisken som ble dratt opp, i første rekke var satt av til mat, ble karbonader prøvd som agn for småkrabbene rundt brygga. Og det var en stor suksess. Etter hvert var det mange bøtter inne på kaia fylt med krabber av forskjellig slag.

Variert vær

Ute ved storhavet kan være skifte fort. Mens det er blikkstille og solskinn det ene minuttet, kan det blåse opp i det neste.

- Selv om ruta mellom fyret og Sætervika for det meste går innaskjærs, kan sydvesten bli så hard at det kan være vanskelig å komme seg fra fyret noen ganger, sier Angen.

Men da stiller han opp med større båt, så det går gjerne greit.

Når de verste høststormene setter inn, kan det bli dager med landligge for turistene på fyret.

- For det meste leier vi ut bare om sommeren, men noen vil oppleve styggevær også så muligheten er der, sier han.

Dramatikk

I fyrets nesten 100 årige historie har det vært mye dramatikk i området rundt fyret.

- Willy Myra som var fyrmester her ute i 40 år, mente han hadde reddet 48 mennesker ute ved fyret, sier Angen.

Det er ikke bare stormer og dårlig vær som har skapt dramatikk ved Buholmråsa fyr. Under siste verdenskrig var tyskerne som var stasjonert ved fyret, på leting etter en alliert radiosender i en fjord like ved.

- Når de som hadde radiosenderen ble klar over det, gikk det en melding til London med en anmodning om at fyret måtte angripes med fly, sier han.

Ikke mange dager senere kom 18 engelske jagerfly og angrep fyret og fyrstasjonen med mitraljøser slik at fyrvokterboligen ble satt i brann. Det gjorde at befalet ute på Sønnaholmen fikk andre ting å tenke på enn radiosendere.

- Det vises enda kulehull i fyret fra den tiden, sier Angen.