Festival tilegnet Magnhild Haalke

I år er det 125 år siden Magnhild Haalke ble født; og med det ønsker Vikna å skape en litteraturfestival knyttet til hennes store forfatterskap.

BINDSTERKT: Magnhild Haalkes store forfatterskap er underkjent i de brede lag. Det mener Mari-Ann Refsaas (til høyre) og Wenche Moe ved folkebiblioteket. Vikna planlegger en større festival til ære for forfatteren som ble født for 125 år siden. 

Magnhild Camilla Haalke (1885-1984)
  • Norsk forfatter, født 12. august 1885 i Vikna, død 8. oktober 1984.
  • Debuterte i 1935 med romanen Allis sønn, og føyde seg dermed inn i rekka av skrivende kvinner som venta lenge før de publiserte noe. Debutromanen regnes fremdeles som hennes beste verk, og er gjenutgitt flere ganger.
  • I 1939 vant hun en nordisk romankonkurranse om «yrkeskvinnen i hennes forhold til arbeid, kjærlighet og hjem» med romanen Trine Torgersen, som kom ut året etter. Her skildrer hun en kvinnelig lærer på bygda som må kjempe på to fronter; mot et mannsdominert skolestyre og mot misunnelse og bakvasking fra kvinnene i et tett og tradisjonsbundet samfunn. Fram til 1940 arbeidde Haalke sjøl som lærer.
  • Hun har skrevet en lang rekke romaner, ofte med samme hovedperson eller samme slekt gjennom flere bøker, f.eks. trilogien om Gry (Åkfestet, Dagblinket og Rød haust?). Haalke har lagt handlinga til trøndersk bygdemiljø, og følger Gry fra hun er tolv til hun er førti. Trilogien er både en individualpsykologisk utviklingsroman og en skildring av et samfunn og ei tid der liten takknemlighet og mager belønning høstes av kvinnene, som ofte har de lengste arbeidsdagene og det tyngste arbeidet.
  • Trilogien Karenanna Velde, Kaja Augusta og Kvinneverden følger Kaja Augusta og slekten hennes .
  • Haalke er oversatt til engelsk, fransk, nederlandsk og svensk. Hun var gift med maleren Hjalmar Haalke, paret bodde det meste av tiden i Nord-Odal.
  • (Kilde: Wikipedia)
arkiv

RØRVIK: - Hun var 50 år ha hun debuterte med romanen «Allis sønn». Og hvilken strålende debut; boka innledet et rikt forfatterskap som det står internasjonal respekt av.

Det sier bibliotekar Mari-Ann Refsaas i Vikna. Den mest kjente romanen til Magnhild Haalke ble etter utgivelsen i 1935 oversatt til mange språk.

25 år tidligere, i 1910, vant Haalke en nordisk romankonkurranse med «Trine Torgersen», men det skulle altså gå mange år før viknaværingen mente seg moden for sin første roman.

I 1978, 93 år gammel, kom Magnhild Haalke med selvbiografien «Mot nytt liv». Et parti fra den boka har inspirert lokale Kjellrun Asgard til å skrive et nytt stykke drama som planlegges framført i miljøet Berggården under den planlagte litteraturfestivalen til sommeren.

- En underkjent kraft

- En spesiell historie fra Italia er hva som danner utgangspunkt for stykket. Jeg synes det virkelig er på tide at de brede lag i Namdalen og ellers får øynene opp for Haalke og hennes forfatterskap. Hun fikk utgitt et tredvetalls bøker, ble oversatt til like mange språk, og er på mange måter en høyst underkjent litterær kraft, mener Kjellrun Asgard.

Asgard mener at det forhold at Haalke, som en del andre heimstaddiktere på 1900-tallet, ble «offer»for at lokalsamfunnene ikke alltid syntes godt om halvt biografiske framstillinger av lokalmiljøet.

Bibliotekar Mari-Ann Refsaas samstemmer i dagens lovprisning av Haalkes kunst. Helt siden Refsaas kom til Vikna og ble var det store i forfatterskapet, har hun ivret for å etablere noe.

- Nå i 2010 er det 125 år siden Magnhild Haalke ble født, og i den forbindelse ønsker Vikna kommune å etablere en festival knyttet til hennes forfatterskap. Vi ser for oss et arrangement som arrangeres hvert andre år, og over tid kan vi se for oss å utvide festivalen med forfattere med tilknytning til kommunen og regionen, sier Refsaas.

«Haalkes plass»

Til sommeren skal Vikna være vertsskap og medarrangør av «Midtnordiske kulturdager», hvor litteratur blir et av hovedområdene.

Dermed blir det dagene 1. til 4. juli festival, med urframføring av skuespillet basert på Haalke sin tekst og videre lansering av lydbok.

- Utstilling rundt «Viknas kjente ukjente forfatter» hører også med, samt åpning av Magnhild Haalkes plass i Rørvik - med tilhørende avduking av minnestein, forteller Mari-Ann Refsaas.

Foredrag, utflukt til forfatterens fødested på Vikestad - i samarbeid med Vikna historielag, samt ustilling av malerier ved Hjalmar Haalke, mannen til Magnhild.

- Han var en kjent maler; og kanskje litt typisk: Kanskje mest kjent ute i Europa, sier ildsjelene i Vikna.

Vikna har fått tilsagn om støtte til litteraturfestivalen fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, og har også inne søknad til Norsk kulturråd.

Hybelboeren står fram

De ansvarlige anslår et potensial på om lag 2000 deltakere og gjester på de ulike arrangementene.

Magne Olav Aarsand Brevik er aktuell for å lese inn «Allis sønn» på lydbok. På slutten av 60-tallet ville tilfeldighetene det slik at bindalingen flyttet inn på hybel hos Haalke.

- Etter annonse i Aftenposten fikk den gamle på Nordstrand meg i kjelleren. I slutten av tenårene syntes jeg damen på vel 80 var forskrekkelig gammel; men hun var særs hyggelig, klokke klar og ville gjerne vite mest mulig av meg om Vikna, skrei og alskens lokale forhold. Det var vel der jeg for alvor startet å utvikle mitt ringe talent for skuespilleri.

- Hva tenker du om Magnhild Haalke som forfatter?

- Dessverre druknet hun blant de store kanonene i samtida; Duun, Bojer og Falkberget. Sett i ettertid er hun imidlertid alt for lite påaktet, og vel verdt en festival. Etter mitt syn er Haalke en av de store kvinnelige forfatterne Norge fostret, og ikke minst burde Vikna og Namdalen for øvrig tatt bedre vare på henne og forfatterskapet, mener Aarsand Brevik.