Låter som aldri før...

Fem karer står skulder ved skulder. Ved Nærøysundbrua. Som for 30 år sida. Fortsatt kan de, uten å skjemmes det grann, si til hverandre – og et publikum som finnes der ute: «Æ like dæ».

2001: For bare 12 år siden, i september 2001, var det bare en liten forsmak på den store reunionen kommende helg. Som vi ser av bildet, var røykeloven fortsatt noen år fram i tid...(innført i 2004). 

STORSALG: Fra coveret på lp-en som solgte godt: Arvid og Arild (bak), Steiner og Knut (foran). 

«STEIKARTI'»: Etter tung sykdom, gleder Arvid Moe seg som en ungdom bak trommesettet. 

VOKALISTER: 66 år gamle Åge Hartvigsen synger og spiller iallfall ikke noe dårligere nå enn før, og Arild Hellesø (63) henger ikke langt bak han heller... 

EN MANNSALDER: Da dette bildet ble tatt tidligere denne uka, var det gått nøyaktig 30 år siden de samme fem poserte på stedet. Skiltet er et annet, samt visse mindre fysiske endringer på gutan. Fra venstre: Steiner Hellesø, Knut Pettersen, Åge Hartvigsen, Arvid Moe og Arild Hellesø. Og selve den store slageren ? «Måne over Nærøysund» ? er fortsatt i høy grad bare en geografisk referanse for denne gjengen. For selv om det har gått en hel mannsalder, så er hårprakten egentlig imponerende intakt... 

arkiv

RØRVIK: Et ekstraordinært prosjekt. Talent og målretta arbeid. En åre av musikalitet som drev fram ei plate som ble noe helt spesielt. Fengende låter med tekster som liksom understreket tilhørighet og gryende stolthet for heimplassen. Det var ramma rundt albumet som kom sankthansaften 1983.

Den ble ikke minst et nyttig «smøremiddel» når ukas slit og oppgaver kanskje skulle vaskes bort med ei etterlengta sosial samling, og kanskje en aldri så liten fest...

– Det var smått utrolig. Over noen dager kunne vi spille oss gjennom et distrikt, fra lokale til lokale. Fullt over alt; det var nesten så vi sto litt skuffa hvis det ikke kom 4-500 til hver en liten plass. Og da vi var tilbake på utgangspunktet, var det sannelig smekke fullt på den kvelden også...

Arild Hellesø smiler og forteller. De fire andre gutan nikker nærmest i takt. Bassist Knut Pettersen er den eneste som er så «heldig» at han fortsatt er under femti.

Låtskriver og frontfigur Åge Hartvigsen er 66. Det skulle ingen tru, når vi i dag hører han og gutan trykke til og spille...

Men altså – det var noe spesielt som skjedde disse månedene, den sommeren og de åra da det sto på som verst for Åge Hartvigsen & Quingra. Orkesteret var store; i den grad det gikk an å bli stor i ei tid hvor publikum faktisk måtte være fysisk til stede for å oppleve noe.

Før smarttelefonen, nettet, Facebook, Instagram og hele suppa med sosiale medier og Youtube. I dag vasser alle i utallige kanaler, proppet av populærmusik uten geografisk særpreg – lyd som bare kommer og går. Gjerne uten å sette varige spor.

Med plata «Æ like dæ» var det annerledes. Hvorfor? I dagens øvingslokale i det gamle telebygget i Rørvik både svarer og mimrer hovedpersonene selv.

– Det er nok noe med disse melodiene som både fenger og ikke minst griper noe av den felles bakgrunnen og kulturen som folk i kystregionen levde med til daglig. Det er en nerve av felleskap, velkjente stemninger og lynne, sier bassist Knut ?Pettersen. Som har med seg de andre i at flere av låtene lever på bygda blant folk den dag i dag...

Spilt inn ved Slagerfabrikken

Knut var bare 19 år og russ det året plata med de 12 melodiene ble spilt inn og mikset i to runder i studioet til daværende Slager­fabrikken i Stavanger.

Det i seg selv en enestående skole for de fem hobbymusikerne, som siden 1981 hadde jobbet mer eller mindre systematisk med en demo; innspilt på spolebånd og pålagt noen spor etter beste evne.

Skolen på Drag var en av opptaks­plassene, og Åge eldstemann og største kreative kraft, var den som stadig kom opp med nye låtforslag og tilhørende tekster. «Måne over Nærøysund», som etter hvert skulle bli en av de virkelig slagerne, ble for eksempel skrevet i 1978.

– Som Åge & Quingra var vi hele tida et godt spleiset lag. Vi diskuterte oss fram til løsninger og arrangement, sier Åge i dag – og alle nikker bekreftende.

Det ble masse opplevelser og til­dragelser rundt omkring. Samt masse bussing, og tilhørende historier. Som da Quingra dro Terje Tysland opp av grøfta på en tur over Dovre.

Som historien kan bekrefte; «Æ like dæ» ble en populær utgivelse. Totalt er om lag 5.000 eksemplarer solgt – det meste på vinyl, men også en del cd-er i forbindelse med en relansering rundt 2000.

Arvid Moe på trommene forteller at selve plateinnspillinga og tida etter med intensiv jobbing på lokalene, var en utrolig skole rent musikalsk. Men allerede i 1984 valgte han å hoppe av; grunnet familie og andre forpliktelser.

Anger og nedtur, nå lutter glede...

– Det var noe jeg angret mang en gang. Det kan jeg godt si i dag. Derfor synes jeg det nå er steikartig å ha dette prosjektet gående, smiler en entusiastisk Arvid – som ikke minst har hatt kjent på oppturen ved å komme seg etter alvorlig kreftsykdom.

– Ja, også jeg gler meg veldig over dette. Det er artig med øvelsene og å komme inn i dette igjen, samstemmer Arild Hellesø.

Yngstemann Knut Pettersen bare smiler, og er minst like glad som de andre.

– Artig å kjenne på at det gamle faktisk er mye ved det samme. Jeg har nesten ikke spilt noe siden den gang på 80-tallet, og har mang en gang merket «suget». Derfor er dette helt topp.

Og ikke minst synes alle fem at det morsomt med folket som fortsatt husker Åge & Quingra fra go'tida midt på 80-tallet.

I en tidlig fase var Tor Sandneseng med i Quingra som gitarst, men gikk mer og mer over i rollen som fast lydmann.

Og selvfølgelig – det er Tor som skal kjøre lyd på den store jubileumskonserten kommende fredag i Rørvik samfunnshus.

– Med hånda på hjertet kan vi love en skikkelig konsert. Alle de 12 fra «Æ like dæ» blir selvfølgelig med. Samt en god del andre låter – og ikke minst små overraskelser i form av besetning på scenen.

Det melder Åge; karakteristisk blidt og ganske så beskjedent på en og samme gang.