Ba om hjelp til bolig – fikk telt

Willy Storhaug (31) fra Namsos har ikke hatt noe sted å bo siden i juni. Da han ba Nav om hjelp, fikk han rekvisisjon på et telt og sovepose.

HYBELEN: Etter å søkt om hastehjelp og midlertidig bolig for flere uker siden uten å få svar, valgte Willy Storhaug å flytte på "hybel" under Namsosbrua for å ikke være til mer bry for kompiser og bekjente. 

ROP OM HJELP: Da Willy Storhaug (31) fra Namsos ba Nav om hjelp til bolig, fikk han rekvisisjon for å kjøpe telt og sovepose. - Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, sier den tidligere rusmisbrukeren, som flere netter har sovet under Namsosbrua. 

FORTVILT: Willy Storhaug (til høyre) er glad for at Erik L. Johansen lot ham få en sofa å sove på, men er fortvilet over å stange hodet i veggen når han ber om hjelp. 

arkiv

NAMSOS: – Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine, men nå har jeg nesten mistet helt trua på at Nav-systemet og kommunen er til for å hjelpe folk, sier Storhaug.

I flere netter de siste ukene har han sovet under Namsosbrua,

– Der er det jo både strandlinje og bra utsikt, sier han ironisk.

31-åringen har levert søknad om midlertidig kommunal bolig, men saksbehandlinga har dratt ut i tid og høsten nærmer seg.

Fikk rekvisisjon på telt

– Jeg har etter hvert blitt nokså fortvilet, og siste gang jeg var på Nav sa jeg nærmest for fleip at hvis de (Nav) ikke kunne hjelpe meg, så kunne de vel i det minste gi meg en rekvisisjon på telt.

Noe han fikk på stedet.

– Jeg trodde jo de bare tullet, men jeg fikk rekvisisjonen i hånda og endte opp med et firemannstelt og en sovepose, sier Storhaug.

Nav Namsos benekter ikke at de skrev ut rekvisisjonen, men avviser at de sender noen på dør med en lapp i hånda og beskjed om å benytte seg av telt og sovepose.

Les også:

Avviser at Nav tilbyr telt som boligløsning

Nav Namsos avviser at de sender noen på dør med en lapp i hånda og beskjed om å benytte seg av telt og sovepose.

Før det kom så langt har han ifølge ham selv gått mange runder med både Nav og kommunens brukerkontor.

– Jeg søkte om midlertidig kommunal bolig, men så dro saksbehandleren på ferie. Det er flere uker siden, og siden da har jeg ikke hørt noe.

Ikke det at han ikke har forsøkt.

– Det virker ikke som om jeg blir tatt på alvor, så jeg har gått på politihuset i Namsos og fått dem til å ringe for meg, men det hjelper visst ikke det heller, sukker han.

Privatmarkedet kan 31-åringen bare glemme.

– Jeg har et frynsete rykte, så jeg er avhengig av kommunal bolig for å få meg tak over hodet, fastslår han enkelt.

NAV i Ås ga Per telt, sovepose, ryggsekk og primus...

20 år i «systemet»

Storhaug har en lang og broket historie. Den startet i niårsalderen og er fortsatt et stykke unna en «lykkelig» slutt, kan det virke som.

– Institusjoner, barnevern, rus, vanskelig skolegang... Du har sikkert hørt det før, sier Storhaug.

Han forteller at første gang barnevernet ble koplet inn var han ni år. Han startet med terapi første gang i 1994, da han var 11 år, altså for 20 år siden.

– Jeg har fortsatt ikke fått noen diagnose, i alle fall ikke en som jeg kjenner til, sier han tørt.

Storhaug er helt åpen om at han har hatt et rusproblem i mange år. I en årrekke også som sprøytenarkoman.

– Jeg gikk på nåla i ti år, men nå har jeg vært rusfri ei god stund, sier han.

Storhaug forteller at han tidligere i år hadde ordnet seg med privat opphold/opplegg i Trondheim uten hjelp fra rus- og psykiatri­tjenesten i Namsos kommune. Men noe gikk ikke helt etter planen, og dermed sto han på gata igjen.

– Hvor eller hvorfor det skar seg er ikke så viktig. Dette skal ikke gå ut over dem, men det hadde ikke med rus å gjøre, sier han.

Har forsøkt mange ganger

Det har heller ikke manglet på behandlingsforsøk i regi av ulike offentlige tjenester.

– Siden 2008 har jeg vel vært på ulike opplegg åtte-ni ganger. Det som svikter hver gang er det som (ikke) møter meg når jeg kommer ut, sier han.

Han legger ikke skjul på at han er bitter på at systemet ikke klarer å fange opp slike som ham.

– Ettervern er fine ord, men da må det også fungere. Ellers er det gjort på bare noen timer å havne på kjøret igjen, sier Storhaug.

– Ruser du deg nå?

– Jeg har holdt meg ren i mange måneder og har et oppriktig ønske og håp om at det skal vare, sier Storhaug.

Han har bodd på motellet i perioder eller sovet på sofaen hos kompiser. Eiendelene hans står i plastposer spredd over hele byen, forteller han.

For noen dager siden delte han bilder av seg selv på Facebook mens han lå under Namsosbrua (innlegget er senere slettet). Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Inn i varmen

Erik L. Johansen har kjent Storhaug i mer enn ti år.

– Vi har vært bekjente ganske lenge. Da jeg så på Facebook at han hadde tatt tilhold under Namsosbrua, reagerte jeg spontant, sier han.

Johansen ringte Storhaug og ba ham ta med seg tingene sine og komme til ham.

– Slik at han i det minste fikk tak over hodet, en varm dusj og litt ordentlig mat. Det er ganske utrolig og nokså håpløst at vi i velferdsstaten Norge og i Namsos by ikke kan behandle folk med større anstendighet og respekt, mener han.

Les også:

Kan ikke kommentere enkeltsaker

Helse og omsorgssjefen i Namsos kommune ønsker ikke å kommentere Willy Storhaugs sak, men mener kommunen har både nok boliger og gode rutiner for saksbehandling når folk søker bolig.

Johansen kjenner godt til at Storhaug har hatt problemer i mange år.

– Det betyr bare at han er enda mer avhengig av at systemet fungerer og at han får hjelpa han trenger. Det er utrolig at ingen kan ta tak i dette når han faktisk ber om hjelp, sier Johansen.

På medisiner

Storhaug går fast på medisiner, men da NA snakket med ham for noen dager siden var han gått tom, og ingen ny resept lå på apoteket.

– Jeg har styrt min egen medisin i mange år, men nå ser det ut som det også har sviktet.

Han har kontaktet legen, men da apoteket stengte fredag var det ikke kommet noen ny resept.

– Jeg vet ikke hvorfor. Årsaken kan være fordi svaret på den siste (rus)prøven ikke er klart, sier han oppgitt.

– Hva skjer med deg hvis du ikke får nødvendig medisin?

– Jeg blir rastløs, mister konsentrasjonen, søvnmangel... I det hele tatt går det ikke spesielt bra verken fysisk eller psykisk, sier Storhaug.

Han har lyst til å gå på skole – og helst vil han bli ungdoms­arbeider. Han mener han har mye å gi hvis ting kan falle på plass.

– Jeg kan jo ikke gi opp, så jeg håper fortsatt på å komme i gang med et opplegg på et sted folk ikke ruser seg. Ellers er jeg redd det går rett til helvete, sier han.

Ifølge Storhaug selv skulle han til en såkalt inntakssamtale med Sykehuset Levanger tirsdag denne uka.

Hvordan det gikk eller om han har fått noe tilbud er ennå ikke kjent.