50 år med fiskelykke i Bjøra

Pinseaften 1965 stanset en hvit Peugeot stasjonsvogn på Fuglår i Overhalla. Det skulle bli den første av 50 somre på rad med laksefiske for familien Lie.

JUBILEUM: I 50 år har Åse og Haakon Ola Lie vært på laksefiske i Bjøra og Namsen. Svært mange av dem på Fuglår i Overhalla. 

arkiv

OVERHALLA: – Sett dere gutter, så skal det bli en matbit.

Lukta av nytrukket sjøørret fra Bjøra bakt på bålet pirrer i neseborene.

– Hvordan begynte det?

– Pappa hadde fått det for seg at hele familien skulle på fiskeferie i Bjøra, ler Åse Vandvik Lie (76).

Med telt ved Bjøra

– Det sto en annonse i Adresseavisen om at det var ledig vald i Bjøra og da var jo ikke det noe å lure på, forteller Haakon Ola Lie (79). Skolemann og pasjonert laksefisker.
 


Det er akkurat 50 år siden i disse dager.

– Bilen var ferdig pakket kvelden før, og da Haakon kom heim fra jobb (det var fortsatt skole på lørdager i 1965) var det bare å få samlet flokken og komme seg av gårde.

Kursen ble satt mot Fuglår i Overhalla.

– Jeg kan huske Knut Fuglår som hadde gården den gangen holdt på med noe da vi kom. Etter litt prat anbefalte han oss å slå leir på Sukkerneset, sier Åse.

Et oransje telt ble satt opp, soveposer og skinnfeller rullet ut og familien Lie slo leir ved Bjøra for første gang. Siden har det blitt 49 år til. De siste 22 i ei lita fiskerhytte ved Bjøras bredd.

Åse ler litt.

– Vi var sikkert litt av et syn, to voksne, tre småunger og en baby på to måneder, med bilen full av bagasje. Jeg husker at ungene hadde fått nye ullbukser – med hel fot – som de sprang rundt i på elvekanten, ler hun.

Sønnen Per Olav kikker ned i bordet og kan tydeligvis huske «stasplagget» fra et bilde som ble tatt.
 

  • Les også:

    Startskudd for årets laksesesong i Bjøra

    – Dette har vi venta på i hele vinter

    – Ja, nå går den etter flua ... NEI!, den slapp, utbryter Tore Haukø. Vegen er kort mellom himmel og helvete når laksefisket i Bjøra er satt i gang.


Åse og Haakon forteller livlig om de mange opplevelsene de har hatt i Bjøra og Namsen. Og sper på med anekdoter og historier nok til ei hel bok. Om fiskere, værforhold, boforhold, skumle opplevelser, natur og laks. Masse laks.

– I begynnelsen var det vel mest pappa som fisket, mens ungene og jeg var på telttur. Etter hvert ble også jeg ivrig laksefisker selv, forteller Åse.

Natur- og fiskelykke

Bjøra er jo kjent for kjempelaks og i løpet av 50 år har familien Lie tatt sin andel.

– Jeg har fortsatt familierekorden med en på 22 kilo fanget, men den ble tatt i Namsen opp Gartland. Guttene har familierekordene i Bjøra med lakser på over 19 kilo, men spør du om kiloprisen er jeg stygt redd det blir Norges dyreste mat, ler Haakon.

Åse og Haakon bor i hytta, sønnene har campingvogner på elvebredden vegg i vegg.

– Hva er det som gjør at dere aldri går lei?

– Dette er noe hele familien kan gjøre sammen, langt vekk fra hverdagsmas og ting som «må» gjøres. Laksen og fangsten er bare bonusen, naturopplevelsene og roen vi får ved lakseelva kan egentlig ikke forklares, det må bare oppleves, sier Haakon ettertenksomt.

Det blir stille rundt bordet, kun knitringa fra vedovnen i hjørnet høres.

– Vi har vært veldig privilegerte som har opplevd alle disse eventyrene sammen med hele familien, sier Åse.

Tatt med håv

– Så var det denne fisken da?

– Å ja, du skal ha noen ordentlige fiskehistorier nå, det er jo slik at vi alle har mistet den største laksen vi noen gang skulle ha fått, men jeg husker veldig godt en fangst på grunn av metoden, sier Haakon med et lurt glimt i øyet.

Sønnen Per Olav sto noen hundre meter lenger opp i elva da han så det han trodde var en laks på et par-tre kilo flyte ned elva med buken i været.

– Han ringte i mobilen og varslet oss, og sammen med et av barnebarna gikk jeg i båten med en håv for å ta opp fisken, forteller han

Da ble det plutselig brått liv og røre, laksen var nemlig langt fra død.

– Om den hadde slitt seg fra et snøre eller utslitt av andre grunner aner jeg ikke, men vi fikk den i alle fall opp og på land, forteller Haakon.

Vekta stoppet ifølge «håvmesteren» på 12 kilo.

– Det gikk en stund før vi fortalte det til Per Olav, jeg tror dekkhistorien var at vi hadde slengt smålaksen opp i skogen til reven, ler han.

Utafor hytteveggen har tussmørket senket seg. Himmelen er mainatt blå. Noen små skoddedotter skimtes mellom trærne.

Bålet på bredden er bare ei lita glo og Bjøra klukker stille, svart og blank nedenfor hytta. Haakon og Åse strekker seg litt og jeg takker for meg.

– Vi skal ha noen timer på øyet, men klokka seks i morgen tidlig trekker vi på oss trønderbunaden – fra Helly Hansen – og ror utpå. Jeg vet det er storlaks i elva, sier Haakon.