- Vi er sterkt kritisk til prosessen

Kommunene i Ytre Namdal og Bindal klager inn DPS-saken for Statens helsetilsyn.
arkiv

NÆRØY: - Med bakgrunn i at vi er sterkt kritisk til prosessen og argumentasjonen rundt forslag og iherdig kamp fra ledelsen i Helse Nord-Trøndelag for å legge ned sengeposten ved DPS Kolvereid, finner vi det nødvendig å klage inn saken for Statens helsetilsyn.

Søkelys

Dette for å sette søkelyset på prosessen, og for å få vurdert helseforetaket og fylkeslegens tolkning av veilederen for drift av DPS med hensyn til forsvarlig bemanning. Videre ønsker vi å få belyst både helseforetakets og fylkeslegens svært negative hold til bruk av telemedisin i behandlingen og en vurdering av arbeidetsom er gjort for å rekruttere fagpersonell.

Det skriver Nærøy-ordfører Steinar Aspli på vegne av kommunene.

Her er brevet

I brevet til Helsetilsynet skriver kommunene følgende:

Berørte kommuner vil med dette brevet gjøre Statens helsetilsyn oppmerksom på at vi er sterkt imot Helse Nord-Trøndelag sitt forslag om nedleggelse av sengeposten på DPS-en på Kolvereid. 

Slik vi i kommunene tolker dette, er bakgrunnen for nedleggelsesforslaget å finne i en langvarig utvikling, der Helse Nord- Trøndelag har skapt usikkerhet om driften ved DPS Kolvereid. I starten ble det fokusert på driftsinnstramming grunnet økonomi, mens i den senere prosessen er det vanskeligheter med bemanning og rekruttering som er hovedbegrunnelsen.

Leka, Bindal, Nærøy og Vikna, som er de kommunene DPS Kolvereid skal betjene, er svært uroet over utviklingen ved DPS-en. Dette gjelder nedleggelsen, men også selve prosessen som har ført fram til denne konklusjonen.  Kommunene opplever at vi ikke i tilstrekkelig grad er blitt hørt med våre argumenter. Vi stiller også spørsmål om avstanden mellom Helse Nord-Trøndelag og Fylkeslegen er tilstrekkelig objektiv.

Den konkrete situasjonen med nedleggelse er utløst med føringer gitt av klinikkleder Kathinka Meirik og med bakgrunn i tilsyn foretatt av fylkeslegen i Nord- Trøndelag.

I rapporten som Fylkeslegen gir etter tilsynet, er det avdekket at Helse Nord-Trøndelag ikke i tilstrekkelig grad sikrer nødvendig spesialistkompetanse ved ytelse av spesialisthelsetjenester til innlagte pasienter ved DPS Kolvereid.  Men når en går konkret inn i hva avviket bygger på, er det vanskelig å se hvor bemanningen svikter. Fylkesmannen nevner rutiner som ikke blir fulgt og vaktordninger som ikke fungerer. Det nevnes konkret at det ikke er til stede psykologspesialist og lege med spesialisering i psykiatri på ettermiddag, kveld, natt og helg. Dette imøtekommer Helse Nord-Trøndelag med avtale fra 1.9.15

Det mest alvorlige avviket er innleggelse av pasienter med forhøyet selvmordsrisiko over lengre tid. Samt at innleggelse på tvang har økt.  Dette avviket har Helse Nord-Trøndelag lukket ved at vurdering av alle pasienter er lagt til Namsos, og ved at det ikke legges inn pasienter på tvang ved DPS Kolvereid.

Fra kommunenes side vil vi bemerke at det eksisterer diffuse krav til bemanning i DPS-er – det nærmeste vi kommer er eksempelbemanning gitt i veileder IS-1388.  Vi antar at bemanningen må stå i forhold til de oppgavene som skal løses.  Slik vi leser veilederen så stiller vi spørsmål om det er opp til Fylkeslegen å fastsette bemanningsnorm for spesialdekning.

Kommunene opplever således at Helse Nord-Trøndelag skyver Fylkeslegen og tilsynet foran seg i stedet for å gripe tak i den reelle utfordringen.

Slik vi fire kommuner oppfatter situasjonen, er det både i Styringsdokumenter gitt til Helse Nord-Trøndelag samt i nasjonale føringer, gitt signaler om en styrking av DPS- ene i Norge . Blant annet pekes det på innføring av ambulante team, noe som etter kommunenes oppfatning også betinger videreføring av nåværende drift ved DPS Kolvereid, slik at det er mulig å få ut de gode synergier som her er tenkt. Evaluering av ambulante team, hovedsaklig ACT, viser at de mest sårbare pasientene fortsatt trengte innleggelser i en sengepost, men at ambulante team bidro til at pasientene var innlagt i færre døgn pr. innleggelse

Ved å ha tilgang til en sengepost lokalt har man tilgang til en helhetlig og sammenhengende tiltakskjede – noe som vil bidra til å hindre brudd i et pasientforløp og forebygge en forverring av et sykdomsforløp. Ansatte ved DPS Kolvereid og ansatte i kommunene i BYN har ”spesialistkunnskap” om hvordan pasientene fungerer i sitt nærmiljø, noe som ny forskning vektlegger i langt større grad enn tidligere for å lykkes i behandlingen. Denne typen behandling, omtalt som Recovery- orientert praksis, forutsetter at virksomme tiltak iverksettes nært og i samarbeid med bruker, pårørende og lokalmiljø. ”Internasjonalt er recovery fremhevet som retningsgivende for psykisk helse- og ruspolitikk, og er styrende for en rekke praksiser i en rekke land ” . I et nytt notat fra Helsedirektoratet Nasjonal helse- og sykehusplan, Distriktspsykiatriske sentre (DPS) i fremtidens spesialisthelsetjeneste, datert 15. april 2015, beskrives Helsedirektoratets anbefalinger og vurderinger av behovet for desentraliserte tjenester som i større grad også integrerer rusbehandling, brukerstyrte senger og sengeplasser med ”rask respons”.

Vi fire kommuner som blir direkte berørt av nedleggelsen, har vært i en prosess over lengre tid der vi har arbeidet godt sammen for å styrke tilbudet for den pasientgruppen som nå blir rammet. Vi har fra Helse Nord- Trøndelag fått et styrevedtak om at det skal være dialog med tanke på kommunal overtakelse av driften, hvor det konkret blir hengt på en formulering fra oppdragsdokumentet om kommunal forsøksordning.  Kommunene har sammen med Helse Nord- Trøndelag foretatt en utsjekking av denne forsøksordningen og avklart at dette er noe som i beste fall tidligst kan iverksettes i 2016/17. Dette bør tilsi at driften av DPS Kolvereid fortsetter som i dag, inntil nasjonale føringer og retningslinjer er kommet på plass.

Kommunene mener at avvikene ved DPS Kolvereid ikke er av en slik karakter at det ikke er mulig for Helse Nord- Trøndelag å lukke disse.  Henvisningen til termen «forsvarlighet» er også diffus, all den tid det ikke eksisterer eksakte krav til bemanning.

Fra kommunene har vi forsøkt å se på andre DPS-er og hvordan disse løser bemanningsutfordringer. Vi har blant annet sett bruk av telekommunikasjon på en helt annen måte enn hva helse Nord- Trøndelag er villig til å vurdere.

Vårt felles samhandlingsprosjekt ”Lokale helsetjenester – psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal», resulterte i 18 nye ulike tiltak, som alle ble vedtatt i de 4 kommunestyrene og i styret i Helse Nord-Trøndelag. Til ett av de 18 tiltakene, ”Øyeblikkelig hjelp- krise, rus og psykiatri”, mottok prosjektet 2,2 mil. i tilskudd. Dette er et pilotprosjekt, hvor målet nettopp er å styrke mulighetene for rask respons. Dette tiltaket ønsket kommunene å legge til sengeposten da de både har tilgjengelig kompetanse og ressurser til å gi denne målgruppen et godt forsvarlig tilbud. I helseforetakets styrevedtak sak 07/2015 ber styret om at administrasjonen samarbeider med kommunene om realisering av de skisserte tiltakene. Vi må dessverre konkludere med det motsatte. Kommunenes forslag til løsninger har blitt møtt med problematisering istedenfor en reell vilje og offensiv holdning til å se muligheter. Denne holdningen har dessverre også preget den siste prosessen. Også kommunene forstår alvoret i situasjonen og har de samme rekrutteringsutfordringene som helseforetaket. Istedenfor å være likeverdige parter som sammen vurderer og drøfter hvilke tiltak som kan iverksettes, opplever kommunene at administrasjonen i Helse Nord-Trøndelag har brukt sine posisjoner til å hindre slike løsningsforsøk. Kommunenes rekrutteringserfaringer og innspill blir konsekvent avvist av administrasjonen. Det kan derfor synes som nedleggelse av sengeposten er mer en politisk prinsippsak hvor løsningen er forutbestemt.

Avslutningsvis vil vi utrykke vår sterke bekymring for behandlingstilbudet som en sårbar pasientgruppe nå vil få, med en nedbygging av tilbudet på Kolvereid. Det savnes også en forsvarlighetsvurdering ift. denne pasientgruppen. Vi mener bestemt at tilbudet vil bli dårligere og er i strid med nasjonale føringer. Vi viser også her til konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien   som konkluderer med det samme.

Vi anmoder derfor Statens helsetilsyn om å vurdere denne saken. Der Statens helsetilsyn kan påvirke at Helse Nord-Trøndelag finner gode framtidige løsninger som styrker tjenestetilbudet for denne målgruppen, og som er i samsvar med de nasjonale føringene for distriktspsykiatriske sentre.


onsdag, 3. juni 2015

Arbeidsgruppen for berørte kommuner.

Steinar Aspli Pål Sæter Eiden Gudrun Marie Fossum Helge Thorsen

Nærøy Kommune Vikna Kommune Bindal Kommune Leka Kommune

arkiv