Fikk sett stridens kjerne

Olje- og energidepartementet inviterte både de som er for og de som er mot med på befaring i det omstridte område mellom Bindal og Namsskogan.

VISTE FRAM OMRÅDET: Mads Kappfjell (nummer to fra venstre) og advokat Thomas Hjermann (til høyre) fikk fortalt Torleif Taksdal og Carl Fredrik Ekeberg fra OED hvordan reinflyttinga foregår i dag og hvordan de ser for seg framtida hvis vindmøllene ved Kalvvatnan blir bygget. 

VISER ORDFØREREN: Reineier Lars Toven (til venstre) informerte ordfører Petter Bjørnli om sitt syn på hvordan vindmøllene vil påvirke deres bruk av området. 

STOR DELEGASJON: Til sammen 22 mennesker – pluss presse – ble fløyet ut i området for å være med på befaringa. 

IMPROVISERT MOTDEMONSTRASJON: Folket i Bindal ville gjerne vise sin støtte til vindkraftutbygginga, og på kort varsel ble det en demonstrasjon foran kommunehuset på morgenen før befaringa. 

arkiv

TERRÅK: En delegasjon på hele 22 personer ble i går fløyet opp til området ved Kalvvatnan der det er gitt tillatelse til utbygging av tre store områder med vindmøller.

I tillegg hadde reindrifta satt opp et eget helikopter som fraktet presse opp til området siden utbygger og Olje- og energidepartement (OED) ikke prioriterte å gi dem tilgang til befaringa.

Alle får sagt sitt

– Målet er at alle som har kommet med klager eller innsigelser på vedtaket om utbygging skal få en sjanse til å underbygge sine merknader, sier Per Håkon Høisveen fra OED som ledet befaringa.

– Det som er viktig for oss er å vise fram hva en slik utbygging vil bety for oss. Det er 4.200 rein som bruker dette området årlig. De er fordelt på 82 merker og 82 reineiere, så det sier seg selv at dette er noe som berører mange, sa Mads Kappfjell i en orienteringsrunde på kommunehuset før selve befaringa.

Trekkveger

Det de samiske brukerne av området er mest bekymret for er de eventuelle vindmøllenes betydning for trekkvegene.

– Når vi ser på kartet kan det se ut som du kan bevege seg overalt med en reinskokk her oppe. Men når vi kommer hit ser vi at det er dype og bratte daler som går i alle retninger som er til hinder for reinflyttinga. Vi og våre forfedre har drevet med rein her i mange hundre år, og vi vet hvordan vi skal flytte reinflokkene mellom områdene i fjellet. De planlagte vindmølleklyngene vil blokkere disse trekkvegene, og det er ikke noe annet alternativ for oss på grunn av dalene, sier Nils Johan Kappfjell som fungerte som guide for pressefolket.

De samiske interessene i området mener at utbygginga vil bety slutten for reindrifta.

God befaring

– Vi har vært heldige med været, og vi fikk sett veldig mye av området. Det hjelper oss mye når vi skal arbeide videre med klagene som er kommet inn, sier rådgiver Carl Fredrik Ekeberg fra OED.

Han tør ikke si noe om når klagebehandlinga vil være ferdig.

– Vi kommer til å gjøre en grundig jobb, og vil bruke den tida som trengs for å få til det, sier han.

Også grunneier Frithjof Plahte syntes det var en god befaring.

– Reindrifta var flinke til å få fram sine synspunkter, og alt foregikk på en veldig ryddig og grei måte, sier Plahte.

Naturlig nok er han uenig med reineierne i konsekvensene av utbygginga.

– Tror man at vindmøllene vil fungere som en barriere for reinen som den ikke vil passere, så kan jeg forstå deres synspunkt. Jeg støtter meg imidlertid på relativt ny forskning der man har GPS-merket rein og fulgt dem før og etter vindkraftutbygging. Det viser at reinen bruker områdene på samme måte før og etter utbygginga, sier han.

Den forskninga har også NVE lagt til grunn når konsesjonen ble gitt.