Riksantikvaren stakk innom

Munter visitt på museet

Alderen på maskinene på Norsk Sagbruksmuseum overrasket Jørn Holme under besøket onsdag.

GAVE: Riksantikvaren fikk med seg en høvlet profil av en planke fra sagbruksmuseet. Fra venstre: Randi Dille, Knut Lilleberre, Kjell Roger Eikeseth, Jørn Holme, Sigmund Alsaker, Anikken Sæther. FOTO: BJØRN TORE NESS 

GAMMEL HØVEL: Jørn Holme var overrasket over at høvelmaskina var fra 1928. Fra venstre: Randi Dille, Gunn Hege Lande, Inge Fornes, Sigmund Alsaker, Jørn Holme, Knut Lilleberre. 

Omvisning: Riksantikvaren fulgte nøye med under omvisninga på sagbruksmuseet onsdag. Fra venstre: Geir Otterbekk, Knut Lilleberre, Inge Fornes, Randi Dille, Jørn Holme, Anikken Sæther, Kjell Roger Eikeseth. 

arkiv

SPILLUM: Ved høvelmaskina på Norsk Sagbruksmuseum står avdelingsleder Knut Lilleberre og forteller mens støynivået øker.

Blant gjestene, som har fått utdelt hørselsvern, er riksantikvar Jørn Holme. Han har 15 anlegg i landet under sine vinger, hvorav sagbruksmuseet på Spillum er et viktig anlegg for norsk trelasthistorie.


La ferien til Spillum


– Jeg visste ikke at maskinene her var fra 1920-tallet, innrømmer Holme, som opprinnelig hadde ferie, valgte å legge ferieturen innom Namsos og sagbruksmuseet.

Holme bor selv i et laftet trehus fra 1700-tallet.

– I dag varer husene kun et par generasjoner. Det er unikt å produsere trelast slik det gjøres på Spillum, sier Holme.

I forhold til framtida, kommer ikke Riksantikvaren til å ta inn flere anlegg.

– Vi har kun fått en halv million i økte midler fra regjeringa til dette, sier Holme og fortsetter:

– Det er stort behov for materialproduksjon til verneverdige og freda hus. Dette museet har en stor fordel med avdelinga som produserer materialer.

Holme tror også at flere unge må rekrutteres innenfor slik trevareproduksjon.


Levende museum


På Spillum får alle besøkende utdelt hørselsvern, mens Lilleberre setter i gang høvelmaskina. Han spøker med at ingen fingre forhåpentligvis blir med i prosessen.

– Jeg var klar over at det var produksjon her, men den der monstermaskina har jeg ikke sett før, sier Holme og ler.

Ved Norsk Sagbruksmuseum foregår museumsdrifta parallelt med materialproduksjonen. Riksantikvar Jørn Holme snakker varmt om tradisjonelle måter å bygge hus på.

– Å bygge med riktig materialer er godt miljø. Da bevarer vi håndverket, sier Holme.

Han mener det blir en helt annen formidling når anleggene får produktene ut til folk.

Holme hadde satt av hele dagen til Sagbruksmuseet, og fikk etter endt økt en gave fra museet, bestående av bøker om trelasthistorie og sagbrukshistorie generelt.

Etter en guiding på museet, fikk Holme og de andre gjestene servert lunsj på selve sagbruket.


Bevilget 40 millioner


Avdelingsleder, Knut Lilleberre, synes det er stort å få Holme på besøk.

– Vi setter pris på at han kommer, og det er bra at han har meninger, sier Lilleberre. Norsk Sagbruksmuseum er underlagt Museum Midt, sammen med blant andre Kystmuseet og Namdalsmuseet. Riksantikvaren har totalt bevilget 40 millioner kroner til Norsk Sagbruksmuseum, noe avdelingslederen er svært takknemlig for.

Norsk Sagbruksmuseum har i dag ti ansatte, og Lilleberre håper at neste generasjon vil ivareta produksjonen av trelast på gamlemåten. Sagbruket har vært en del av Namsos siden 1800-tallet, og er et betydelig kulturminne.

Bedriften har benyttet seg av minimal markedsføring.

– Det viktigste er å levere produktet til riktig tid, selv om det er tidkrevende, avslutter Lilleberre.