Åpner for felling av rekordmange elg

Frykter overbestand

Mer elg i skogen, lavere slaktevekt, færre tvillingkalver og flere døde dyr som ikke er skutt eller påkjørt gjør fagfolk bekymret. Løsninga til høsten er å øke jaktkvotene.

ANBEFALER ØKTE KVOTER: En ny rapport om elg- og hjortebestanden i fylket,laget av Naturdata AS i Røyrvik, anbefaler at høstens jaktkvoter økes fra i fjor.foto: tor ivar viken 

arkiv

GRONG: – Problemet er at man ikke kan bevise det før bestanden blir for høy. Men mye tyder på at vi er på veg dit.

Det sier rådgiver Rune Hedegart i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Han har brukt de siste månedene til å gå gjennom en rapport om elg- og hjortebestanden i fylket. Rapporten er laget av Naturdata AS i Røyrvik, og anbefaler at høstens jaktkvoter økes fra i fjor.

Det er kanskje gledelig nytt for dem som snart skal på jakt. Men Hedegart mener det bør tas ut flere elg. Hvis ikke kan de konsekvensene bli alvorlige.


Mindre beiteområder


I rapporten er det flere funn vekker bekymring:

• Lavere slaktevekt

• Færre tvillingkalver

• Flere påkjørsler

I tillegg trekker rådgiveren fram et siste moment.

– De beste beiteområdene for elgen er hogstfelt. Disse er gode i cirka 15 år. Men for 15 år siden gikk tømmerhogsten kraftig ned. Det betyr at vi er inne i en periode der elgen på toppen av bestandsøkning får mindre godt beiteareal.

Han frykter konsekvenser langt ut over elgens ve og vel.

– Jeg er bekymret for samfunnets kostnader når elgen spiser opp avling og nyplantet gran som om 80–90 år ikke vil ha noen verdi, sier Hedegart.


Les også:

Jegerne deler bekymringa

Fylkessekretæren i Nord-Trøndelag jeger- og fiskeforbund tenker med gru på hva som kan skje dersom vi får en snørik vinter.

Truer artsmangfold


I tillegg har man den store x-faktoren – artsmangfoldet.

– Hva skjer om furu, selje og rogn hver vinter blir spist ned til snøhøyden – får det noe for det biologiske mangfoldet i skogen?

Hedegart peker også på at man ser at elgen stadig tar noen større sjanser for å komme seg til beiteområder. Det være seg å krysse veier unødvendig eller beite i bratte og nesten utilgjengelige skrenter.

– Det vil alltid skje, men vi ser det på statistikken over påkjørsler og fall.


Ulykkesvinter?


– Hva om det blir en snørik vinter?

– Det vil nok ikke ha noe å si for elgen, men det vil nok merkes godt i antall påkjørsler. Og det koster, sier Hedegart.