Hanne Aarmo

Krigerne i kommentarfeltet

Hanne Aarmo  Foto: Bjørn Tore Ness

arkiv


Krigerne i kommentarfeltet, de som ikke klarer annet enn å dele sin uinspirerende fremmedfrykt, har egne regler i sine daglige kamper. Og da spør jeg; hvorfor er det slik at det finnes egne regler for hvordan man kan oppføre seg i kommentarfeltet, som man ikke kan følge ellers?

Generalisering er en av tekstkrigernes favoritthobbyer. Spesielt generalisering av utlendinger og innvandrere. Men også andre grupper man kan skjære over samme kam. Så hvorfor er ikke dette innafor i andre sammenhenger? Kan ikke en lærer leve etter samme regler, og gi en hel skoleklasse treere på individuelle innleveringer fordi én elev i fjorårets avgangsklasse fortjente dette?

Kommentarkrigernes argumentasjonsteknikk blir heller ikke populært tatt imot. Man blir overraskende nok ikke månedens ansatt hvis man i en diskusjon med sin kvinnelige sjef utbryter «Tror jeg vet dette bedre enn deg. Ha deg tilbake til kjøkkenet.», selv om dette er daglig kost i nettavisenes kommentarfelt.

En annen regel for tekstkrigerne er at femti år gamle, skalla menn som har gått på «livets skole», skal lese og deretter kommentere blogger med skjønnhetstips skrevet av 16 år gamle jenter. Disse kommentarene lyder vanligvis noe slikt «Dette er jo bare uinteressant.». Likevel blir ikke disse kommentarene sagt høyt på bussen etter å ha overhørt de samme jentene snakke om dette temaet.

Den siste regelen er at disse reglene bare skal brukes i kommentarfeltet, noe som gjør det vanskeligere for meg og deg å gjenkjenne tekstkrigerne på gata. Kanskje er ikke den sure mannen på bussen værstingen på nettavisene likevel? Kanskje er det meg, deg eller den blide naboen du snakker med ved postkassa.