«Jeg fikk navnet Sunniva, men jeg har alltid følt meg som Oliver»

I nesten 23 år bar Sunniva Johansen Stene på en hemmelighet.
arkiv

LILLEHAMMER: «Er egentlig litt lei av å gjemme meg. Jeg har gjemt meg hele livet. Gjemsel er en lek for de fleste. Ikke for meg. Siden ingen andre greier å finne meg har jeg funnet meg selv. Oliver.»

Før onsdag kjente verden henne som Sunniva Johansen Stene. Det var en identitet som har vært et skalkeskjul og en hemmelighet som har holdt den virkelige identiteten til 22-åringen skjult.

For Sunniva Johansen Stene er en epoke han har lagt bak seg. Hils på Oliver.

Produserte video

I en egenprodusert video fortalte Oliver Stene Johansen onsdag alle sine venner på Facebook en hemmelighet han har holdt på i store deler av livet sitt; Oliver ble født i feil kropp.

I den to minutter lange videoen sitter Oliver i et skap, med tekstplakater som hver for seg forteller deler av historien han har holdt for seg selv alle disse årene.

Til slutt holder han opp en hvit tekstplakat hvor han viser sitt nye navn; Oliver.



«Det skal bli godt å leve som den jeg
egentlig alltid har vært – Oliver.»

Oliver Stene Johansen,
født i feil kropp



– Idet jeg trykket publiser på innlegget, tenkte jeg at nå er det ingen veg tilbake. Nå skulle alle få vite hvem jeg egentlig er. Jeg fikk navnet Sunniva, men jeg har alltid følt meg som Oliver, sier 22-åringen som studerer dokumentarfilm på Høgskolen i Lillehammer.

Sammen med noen klassekamerater satte han seg ned og laget en filmpresentasjon om seg selv. Han ville fortelle sin historie gjennom det han kan best; film.

Til Queen-låten «I Want To Break Free», stormer han ut av skapet – og jubler mot kameralinsa.

– Jeg har tenkt på dette gjennom hele livet. Jeg har alltid følt at jeg aldri har passet helt inn. Gjennom ungdomstida har jeg kjempet mot meg selv, sier Oliver.


UT AV SKAPET: Før onsdag kjente verden personen på bildet som Sunniva Stene Johansen. Nå har Oliver fortalt alle vennene sine hvem han egentlig er. FOTO: videoklippet 

 

– Når forsto du at du var Oliver?

– Hele livet har jeg følt at jeg ikke har passet inn i båsen jeg ble plassert i. Når jeg tenker tilbake husker jeg at opplevelsen av å spille småjentefotball føltes feil. Det å spille mot jenter føltes feil. Jeg ville spille mot gutta. Siden jeg var liten har jeg lekt best med gutter. Det har vært gutter jeg alltid har følt flest likheter med. Det er en gutt jeg har vært, sier Oliver som i løpet av noen år er bestemt på å gjennomføre en kjønnsoperasjon.

– Jeg har tenkt mye på det. Men det er ikke noe som blir gjort over natta. Det er en prosess som tar mange år. Men om sju-åtte år kan jeg være det jeg skulle ha vært, sier Oliver og fortsetter:

– Alt av kvinne skal bort.

I september i fjor satte Sunniva seg ned med storesøstera og fortalte henne at hun ikke lenger hadde en søster, men en bror.

– Det var skummelt, men veldig godt å si det, sier Stene Johansen.

Kort tid etter kom samtalen han gruet seg mest til. De som hadde gitt han navnet Sunniva skulle få høre at han følte seg ubekvem hver gang han hørte noen si navnet.

– Jeg gråt veldig da jeg fortalte det til mamma og pappa. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg mannet meg opp for å si det. Men den lettelsen og gleden over å ha fått sagt hvem jeg egentlig var, var enorm, sier han.

Vanskelig ungdomstid

Sunniva Johansen Stene var kjent for å være en utadvendt jente, blidspent, alltid en vits på lur og fylt med energi.

Men humoren var en flukt fra virkeligheten. Et skjul han brukte for å lure andre. Når han var for seg selv, tok han av seg klovnemaska.



«Jeg gråt veldig da jeg fortalte det til mamma og pappa.»

Oliver Stene Johansen,
født i feil kropp



– Jeg fikk alltid kommentarer på utseende mitt, at jeg kledde meg som en gutt, at jeg oppførte meg som en gutt. Samtidig som dette skjedde begynte jeg for alvor å forstå hvem jeg egentlig var. Men jeg var ikke klar til å fortelle verden om det på det tidspunktet, sier Stene Johansen som er spent på hvordan nyheten blir mottatt heime i Overhalla.

– Jeg må innrømme at jeg er spent på hvordan venner og bekjente vil si når jeg kommer heim på juleferie i desember. Mamma og pappa har fortalt det til våre nærmeste venner, men nå som alle vet det, blir ting litt annerledes, sier han.

– Beskriv følelsen du nå sitter med etter å ha fortalt alle vennene dine hvem du egentlig er?

– En enorm lettelse. En enorm glede. Nå er epoken «Sunniva» lagt bak meg. Nå kan jeg vise alle sammen hvem denne 22-åringen er. Og det føles fantastisk, sier han.

– Hvordan har det vært for deg å være en annen person enn den du egentlig er?

– Det har påvirket meg psykisk. Jeg har brukt humor for å dekke over at jeg egentlig ikke har hatt det så bra. Det er mange dager jeg har kommet heim og følt meg ensom. Følt at folk ikke har sett meg. Lei av å late som jeg var en annen, sier Oliver.

– Hvordan tror du livet ditt blir nå?

– Nå er det kun få timer siden jeg trykket på «publiser» på Facebook. Jeg har ikke fått en eneste negativ tilbakemelding. Det er så mange som har sendt meg meldinger hvor de heier på meg, og støtter meg. Det skal bli godt å leve som den jeg egentlig alltid har vært. Nemlig Oliver.