Tyrkerknop som hobby

Jan Erik Hanslien i Namsos har en spesiell hobby. Han lager kunst av tauverk.

TRADISJONSRIK SJØMANNSKUNST: Jan Erik Hanslien med et utvalg matter i hamp. FOTO: BJØRN TORE NESS 

arkiv

NAMSOSs: – Det må være ekte hamp, slike syntetiske tau er ikke noe for meg, sier Hanslien.

Og det lukter umiskjennelig hamp når Hanslien drar matter med ulike mønster opp av sekken.

I mer enn 50 år har han hatt tauverk og knyting av knuter og knop som hobby.

– Disse mattene har sikkert hatt ei praktisk betydning en gang i tida for å sette fra seg ting på eller for å beskytte treverk om bord i seilskutene mot skader og slitasje, men har nok også vært laget bare for å være til pynt, sier han.

Utgangspunktet for hampmattene er en knute/knop som kalles tyrkerknop på norsk – turks head på engelsk. Har du vært i speideren, kjenner du sikkert Turks head som brukes som skjerfknute, men det engelske navnet er egentlig en samlebetegnelse på ei rekke knuter bygget over samme lest.

Som knop hadde den i tillegg til å være dekorativ (som armbånd for eksempel), også en praktisk funksjon. Knyttet rundt master og rær ga den bedre grep, i klatrenett og fallrep fungerte den som forsterkning og grep for å nevne noen bruksområder.

Opprinnelsen til navnet sies å være fra ei lærebok i sjømannskap, The Young Sea Officer's Sheet Anchor, skrevet av Darcy Lever i 1808. Hvor tyrkerknopen blir beskrevet. Turks head – turban.

– Det artige med dette er at ingen matter er helt like. Selv om de bygger på samme metode, er det forskjell både på form og antall bukter i rosettene, sier han.

– Hvorfor holder du på med dette?

– Det er avstressende, og samtidig er det for å ta vare på en gammel tradisjon. Hvis ingen lager dette, forsvinner jo kunnskapen om det, sier Hanslien.

– Selger du dem?

– Nei, det orker jeg ikke, det blir bare så mye mas med pruting og fram og tilbake. Men hvis noen er interessert, kan de ta kontakt, ler han