NTE setter ned prisen på nettleie, men kundene betaler mer

Staten tar gevinsten

I løpet av ti år har nettleia til NTE Nett gått ned med 520 kroner. Likevel må kundene neste år betale 838 kroner mer for å få levert strøm enn i 2006.

Mer til staten: Grafen viser fordelinga mellom det NTE beholder og det de sender videre til staten når en kunde i Nord-Trøndelag betaler nettleia. Mens NTE i 2006 sendte fire av ti kroner til staten, går nå nesten halvparten av pengene inn til statskassa.Illustrasjonsfoto/Grafikk: NTB Scanpix/Hilde Berntsen 

arkiv

STEINKJER: Det viser en oversikt Namdalsavisa har fått fra NTE Nett. En nordtrøndersk gjennomsnittshusholdning som bruker 20.000 kWh strøm per år måtte nemlig betale 10.812 kroner i nettleie i 2006.

Neste år må den samme husholdninga ut med 838 kroner mer og punge ut 11.650 kroner for at det skal bli levert strøm til heimen.

Bare fra i år til neste år vil økninga være på hele 462 kroner. Denne og støttepartiene KrF og Venstre i forrige uke ble enige om å øke elavgifta med 1,5 øre.

Samtidig er det man betaler til NTE nå 520 kroner mindre enn i 2006.

Forklaringen på at regninga blir større, til tross for at leieprisen går ned, er at staten har bestemt at nettselskapene skal kreve inn avgift etter avgift etter avgift fra alle strømkundene i landet.

– Skjult skatt

I 2006 betalte gjennomsnittskunden Nord-Trøndelag i 4.372 kroner til staten. Neste år skal staten ha 5.730 kroner fra samme kunde for at NTE transporterer samme mengde strøm.

Sagt på en annen måte: Når NTE Nett sender ut regning for nettleie om et par dager, går nesten halvparten av det du betaler rett til staten.

I NTE Nett og andre nettselskaper opplever man den stadige avgiftsøkninga som en skjult skatt til forbrukerne.

– NTE har fokus på å gi kundene sikker strømforsyning og da er vi lite bekvem med at staten gjør nettselskapene til skatteinnkrevere og nettkundene til et yndet skatteobjekt gjennom en stadig høyere el-avgift, sier informasjonsdirektør Inge Bartnes.

Frustrasjonen til nettselskapene kan forklares på følgende vis:

Hvert år får hvert selskap en inntektsramme fra myndighetene. Det er den øvre grensa for hvor mye nettselskapet kan kreve inn fra kundene sine. Innenfor denne inntektsramma har NTE Nett som mål å tilby billigst mulig nettleie.

Det gir nemlig fornøyde kunder. Og fornøyde eiere. Fordi jo billigere leia blir, jo mer penger kan NTE putte i eiernes lommer.

Andre regler for staten

Men staten har åpenbart ikke noen øvre grense for hvor mye de kan pålegge nettselskapene å kreve inn av avgifter sammen med nettleia som nå begynner å bli noe av det mest avgiftsbelagte i Norge.

– Vi har sagt klart ifra om at vi mener det er feil signal å øke el-avgiften stadig, ikke minst når det dreier seg om distribusjon av ren og fornybar energi. Det er tross alt ikke mye i samfunnet som avgiftsbelegges så mye som nettopp elektrisiteten, sier Bartnes som mer enn antyder at motivasjonen for å drive effektivt synker med dagens avgiftsregime.

– Vi effektiviserer stadig vår nettdrift. Da er det svært beklagelig at staten hvert eneste år øker el-avgiften minst tilsvarende.

Namdalsavisa har kontaktet Olje- og energidepartementet for å kommentere utviklinga. Svaret derfra er at vi må kontakte Finansdepartementet.

Nettleia vil bli dyrere

Finansdepartementet hadde i onsdag ikke mulighet til å kommentere saken.

Uavhengig av hva de ville svart – det er liten grunn til å tro at nettleiefakturaen fra NTE blir lavere i åra som kommer.

– Hele energi-Norge står foran store investeringer i strømnettet de neste 15–20 årene, for å øke leveringssikkerheten, det betyr at nettleia i hele landet må opp, forteller Inge Bartnes.