Innvandrerkvinner på svømmeopplæring

Klinga sanitetsforening har siden 2011 tatt med innvandrerkvinner til Oasen for å drive vanntilvenning og svømmeopplæring. Det er blitt så populært at de kan være opp mot 40 kvinner samlet samtidig.

Klar til dyst: Mariam Ibrahim fra Eritrea og dattera Randa Ombadne (1,5) er klare for å hoppe i bassenget.  Foto: Jonas Olsen

Flere generasjoner: Fra venstre: Masoma Khavenin med bestemor Sada Shahin (70), Khadija Idris (73) og barnebarn Mariam Ibrahim og oldebarn Randa Ombadne.  Foto: Jonas Olsen

Koser seg: Gjengen i Klinga sanitetsforening stortrives i Oasen, men ønsker gjerne flere frivillige.  Foto: Jonas Olsen

arkiv

NAMSOS: – Nå trenger vi rett og slett flere frivillige hender som kan hjelpe, ler leder i sanitetsforeninga og initiativtaker, Åshild Løvstad.

Fem ganger før jul og fem ganger etter jul leier Klinga sanitetsforening Oasen etter stengetid, slik at de kvinnene som har lyst kan komme med barna for å bli bedre kjent med vannet og kanskje lære seg noen svømmetak.

Damene i sanitetsforeninga har kaffen og kakene klare når de svømmelystne dukker opp. De starter kvelden med å ta en kopp kaffe og rett og slett ha det sosialt sammen før de skifter om og går i bassenget.

– Det er viktig for disse kvinnene å ha et slikt tilbud. Du skjønner, ifølge deres religion kan ikke de være i bassenget sammen med menn. De skal ikke vise bar hud fra halsen og ned for menn, forklarer Løvstad.


Vil komme oftere

– Vi har det kjempetrivelig her. Vi kan ikke svømme, men vi skal lære oss det etter hvert, forteller Amina Kassem (31), Mariam Ibrahim (21), Sohaila Rafeie (23) og Masoma Khaveni (26).

– Det er kjempeartig. Vi har kun denne aktiviteten vi kan holde på med på ettermiddagstid. Det er veldig sosialt, og vi kommer i kontakt med andre kvinner, legger de til.

– De har blitt så flinke i vannet. Barna virker som om de ikke eier frykt lenger. De bare hopper ut i vannet uten å tenke seg om. Jeg er bestemor selv og får nesten hjertet i halsen når jeg ser det, ler Løvstad.

– Bestemor blir så glad hver gang vi skal hit for å bade, for da får hun være med og se på, forteller Mariam.

I starten hadde sanitets- foreninga matkurs sammen med innvandrerkvinnene. Da kom de sammen og laget mat fra sine heimland. Etter hvert kom sanitetsforeningen med ideen om å dra til Oasen, og det angrer de ikke ett sekund på.

– Det er så givende for oss å være her sammen med dem. De er så glade og omgjengelige, samtidig som de ønsker så sterkt å gi noe tilbake, forklarer Løvstad.

Til nå har de vært 10–12 frivillige damer som har stilt opp, men Løvstad håper at flere kan bidra.

– Vi trenger rett og slett flere hender, sier hun.


"Vi kan ikke svømme, men vi skal lære oss det.

Amina Kassem (31), Mariam Ibrahim (21), Sohaila Rafeie (23) og Masoma Khaveni (26).



Flott arena

Leder for flyktningtjenesten i Namsos, Terje Dyngen, er over seg av beundring for det damene i sanitetsforeninga har utrettet.

– Det betyr så mye for disse innvandrerkvinnene å ha en slik arena hvor de kan komme seg ut og være sosiale. Det er nok vel så viktig som det at de lærer seg å svømme. Du har bestemødre her som ikke går på skole eller er så mye ute ellers om dagene, som nå får et tilbud om å komme for å se barnebarna i bassenget. Det er kjempeflott, mener Dyngen.

Spredninga i alder er stor, det samme er spredninga når det kommer til hvor lenge hver kvinne har vært i Norge. Likevel prøver alle som en så godt det lar seg gjøre å prate norsk.

– De får jo på et vis litt språktrening av dette også, mener Dyngen.

Så artig og trivelig synes kvinnene det er, at de håper at det kan åpnes for at tilbudet utvides til å gjelde hver uke.

– Jeg kunne vært her nesten hver dag, ler Masoma Khaveni.