Bygger ny høyspentlinje i Namsskogan til 100 millioner

Ruster opp nett for en mrd.

Mens de fleste av oss forbereder oss til jul, jobber et tjuetalls menn i skogen med å gjøre strømforsyninga vår enda sikrere.

All slags vær: Høyspentledningene skal frakte strøm sommer som vinter. Da er det ikke unaturlig at anleggsarbeidet foregår året rundt. Her diskuterer byggelederne Andreas Thyge Nielsen (Statnett) og Thomas Hansen (BAAS) framdriften i snøværet. 

Borer dypt: Én meter og trettifem centimeter er det ene hullet som masta skal boltes fast til. Anleggsarbeider Ivica Jukic i BAAS tar seg en pause i arbeidet. 

NY Trasé: Kartet viser hvor den nye kraftlinja (rød stiplet linje) vil bli trukket.Illustrasjon: Statnett 

arkiv

NAMSSKOGAN: Det snør tett, og tåka er ganske tett den også når vi går inn for landing noen minutters helikopterflyging øst for Namsskogan sentrum.

Her ute i skogen holder Statnett på med å bygge en ny kraftledning mellom Sandådalen og Nerfjellet. Den nye traseen vil legges et stykke vest for dagens høyspentlinje.

Det skal bedre forholdene for blant annet reineierne i området når dagens linje rives når den nye skal stå klar om halvannet år.

Bygginga av den nye linja er en del av Statnetts arbeid med å oppgradere eksisterende kraftledning fra Namsos transformatorstasjon på Skage, via Tunnsjødal transformatorstasjon, til Nedre Røssåga i Nordland, fra 300 kV (kilovolt) til 420 kV.

– Oppgraderinga har en totalkostnad på et sted mellom 800 millioner til én milliard kroner, forteller byggeleder Andreas Thyge Nielsen i Statnett.


Sikrer hvert bein

– Linja her i Namsskogan vil nok koste 100–130 millioner kroner, legger han til.

At man har et lite slingringsmonn i budsjettene, skjønner vi når vi kommer ut i skogen og møter anleggsleder Thomas Hansen hos underleverandøren BAAS. Folkene hans jobber med to av fire bæreelementer for en av mastene. Det ene hullet er flere meter dypt. I det andre har man bare gravd en halvmeter ned før man traff fjell.

– Det varierer voldsomt. Noen ganger er det bare noen centimeter ned til fast grunn. Andre ganger må vi grave flere meter, forklarer Hansen.

Når man har kommet ned til fjell, skal grunnen gjennomgås av geolog. Mastene skal stå i all slags vær i mange tiår. Og da må de stå støtt.


Legger igjen millioner

– Det er nye krav og gjør arbeidet dyrere. Men vi blir bare mer og mer avhengig av strøm, så da må vi vite hva fester mastene til. forteller Thyge Nielsen i Statnett.

Det er ikke bare i skogen det er aktivitet. Når rundt 20 mann til enhver tid jobber med å bygge linja, drypper det noen kroner lokalt. Utenfor hotellet Nams-inn har Statnett blant annet satt opp en midlertidig brakkerigg.

– Vi ser at lokale leverandører ofte viser seg å være konkurransedyktige. Vegbygging, brøyting, bygging av boligrigg og skogrydding utføres gjerne av lokale bedrifter. Vi regner med at 15–20 prosent av det vi bruker legges igjen hos lokale leverandører sier Thyge Nielsen.