En uvanlig skoledag for de fleste, er en helt vanlig skoledag i Grong

Denne hunden underviser i jakt

Hils på ni år gamle Ser-Ut. Hun er ikke helt som andre hunder. I over seks år har hun nemlig undervist naturbrukselevene ved Grong videregående skole.

Jakthunden 'ser ut' er lærer ved grong videregående skole 

arkiv

GRONG: Onsdag morgen klokka 08.30. Nok en skoledag er i gang. En av de siste før jul.

For naturbrukselevene i første og andre klasse er dette siste utedag i 2015. Det skal markeres ned rådyrjakt og litt gløgg rundt bålet etter jakta.

Fortsatt er det en times tid til det begynner å lysne ute. Lærerne Martin Ulimoen Collett og Johannes Østerås bruker mørketida til å informere om terrenget det skal jaktes i og opplyse om hvor de rastløse elevene – ti gutter og ei jente – skal sitte på post.


Forsvinner ut i skogen

Den mest rastløse i rommet finner vi nok likevel på gulvet. Der labber nesten ni år gamle Ser-Ut rundt og tigger til seg litt kos her og der. Men i likhet med alle andre i rommet: Hun vil ut i skogen. Det er der hun kan lære bort sin kunnskap til de unge jegerne.

– Ser-Ut har vært ansatt ved skolen i seks år, forteller Johannes Østerås, som har hatt kollegaen boende hos seg i rundt to år.

Noen minutter senere er vi i skogen og samtlige elever er på post. I det Østerås og Ser-Ut går ut av bilen der den skal slippes, ser de tre rådyr i skogkanten.

Jakthunden er nærmest umulig å holde igjen når den nærmer seg samme skogkant.

– Er alle sammen på post? spør Østerås på sambandet. Med pluggen i øret klarer vi ikke å overhøre svaret. Men det var nok «ja». For sekunder etter er Ser-Ut forsvunnet inn i skogen. En stund hører vi bjeffinga men også lyden forsvinner når flere hundre meter med skog er mellom oss og henne.


Pang! Pang!

– Vi går opp her, sier Østerås og viser veg opp til et utkikkspunkt. Noen minutter senere hører vi bjeffinga til Ser-Ut og den andre hunden som er med i dag: Gunnel.

– Der er Gunnel. Og der er det et rådyr, sier Østerås og peker på et kje som løper på hogstfeltet under oss.

På sambandet varsles det at også Ser-Ut har los. På kjeets mor. Som ikke skal skytes.

Så smeller det. Én gang. Og enda én gang.

– Ligger dyret? spør Østerås på sambandet.

– 110 prosent sikker på at det ligger, overhører vi en entusiastisk skytter svare.


Skryt for ikke å skyte

Det er 2.-klassingen Roy Inge Klemo fra Snåsa som felte det drøyt ti kilo tunge dyret. Når vi kommer fram til fellingsstedet for å fyre opp bål blir han gratulert av medelver og lærere.

– Noe av det viktigste vi lærer elevene på denne typen jakt er å vite når de ikke skal skyte, forteller Håvard Velde som hadde Ser-Ut boende hos seg de fire første åra etter den kom til Grong.

– Hun var ferdig utlært jakthund og norsk champion i rådyrjakt. Å ha henne betyr mye. Det er noe annet enn teori. Her får elevene kjenne på hvor tålmodig man må være på jakt. Noe av det de får mest skryt for er alle de gangene det ikke løsnes skudd. Vi ønsker ikke skadeskyting, legger Velde til.