Skolekretsene Oplø og Abelvær fikk pusterom

Fredet fram til 2019

Oplø og Abelvær skoler er fredet fram til 2019. En langvarig uenighet endte til slutt i full enighet.

SPENT: Det var en spent forsamling med 20–30 tilhørere som ventet på en avgjørelse i kommunestyret rundt grendeskolenes skjebner. 

arkiv

KOLVEREID: Tidlig i torsdagens skolestrukturdebatt i Nærøy kommunestyre ble det klart at meningene om skolenedleggelser var svært delte, også innad i partiene.

Ikke uventet var det sterke følelser og mye engasjement rundt saken, der rådmannen i utgangspunktet foreslo nedleggelse av både Oplø og Abelvær skoler.

Nærmere 30 tilhørere fulgte debatten, som derfor måtte flyttes fra kommunestyresalen til kinosalen i kulturhuset.


Snudde etter flertallet

Ut fra behandlinga i Nærøy formannskap var det en del spenning til hva Høyre og Kristelig Folkeparti ville stemme. Begge partiene er en del av flertallsgruppa sammen med Senterpartiet i kommunestyret.

Mens Sp gikk mot nedleggelser, signaliserte både varaordfører Rune Arstein (H) og Johannes Sandstad (KrF) i formannskapet at der var åpent hva de ville ende på i kommunestyret.

Torsdag var begge de to politikerne klare på at de mente kvaliteten på skoletilbudet i Nærøy ville bli bedre dersom de to grendeskolene ble nedlagt og at de innsparte midlene ble brukt på annen måte innenfor sektoren.

I debattene kom det raskt fram at Sosialistisk Venstreparti (SV), Fremskrittspartiet (FrP) og Venstre (V) ville stemme for eget forslag om at nedleggelse av de to skolene ikke ble vurdert før ny Kolvereid skole sto ferdig.

Samtidig ble det klart at Arbeiderpartiet var splittet og at det dermed ikke kunne bli flertall for skolenedleggelser.


Må vise ny utvikling

Heller ikke Høyres forslag om fritt skolevalg og fjerning av kretsgrenser ville få flertall, så Rune Arstein endret sitt forslag slik at kretsgrenser blir vurdert fram til skolestruktur igjen skal drøftes når ny Kolvereid-skole er ferdig januar 2019.

Dermed ble alle disse punktene enstemmig vedtatt, også inndekninga av merutgiftene ved ikke å legge ned skoleene.

V, FrP og SV ønsket dessuten at vurderinga av skolestrukturen ble utsatt til kommunereformen og framtidig kommunestruktur var klar. Dette forslaget fikk imidlertid bare partienes egne tre stemmer.

Noe av begrunnelsene for å frede skolene var at de to bygdesamfunnene skulle få tid til å vise at de hadde en positiv utvikling i forhold til bosetting.